Karpefeber

Karpefeber.com

2009-09-01T12:21:00.003+02:00

Da var det blitt tid for min siste post med blogspot-domene..

Fra og med nå blir det Karpefeber.com som tar over for denne siden.
Det meste av eldre poster er flyttet over til den nye adressen, men det gjenstår fremdeles en del småplukk med en del av de gamle innleggene. Flere bilder til galleriene er på vei, og det kommer også mer artikler og produkomtaler.

Alt er med andre ord ikke oppe å går, men dere få ha tålmodighet så blir det kanskje bra etter hvert..

(Klikk på bildet for å komme til den nye siden)

Byggmester Bob

2009-09-01T08:42:00.004+02:00

Den siste uken har det gått mye tid til saging, banking, kutting og kvisting. Vannene jeg for det meste fisker ser ut som overgrodde mangroveskoger, så en liten oppryddingsrunde i ny og ne må til om det skal være mulig å fortsette fiskingen.

Det høres kanskje kjedelig ut å bytte fiskestangen med sag og hammer, men når man først kommer i gang der inne i krattet er det faktisk ganske alright. Vannliljebelter har blitt tynnet (ikke totalt fjernet), brygger har blitt bygget og trær har blitt felt. Nå har det blitt så strøkne plasser at jeg nesten ikke kan vente med å komme meg ut på tur igjen..

Får satse på at de nye plassene kan levere en fisk eller to utover høsten..

Pete og Arve i Danmark (pluss en norsk skjellkarpe)

2009-08-31T08:46:00.004+02:00

Pete har som vanlig vært ute å luftet boilies og bivvy. Sånt kan det brått bli fisk av..
Noen netter i Akershus leverte en karpe på 3,6 kilo, en suter på 2750 gram og en karpe som ikke ville være med hele veien inn..

Pete med norsk 3,6 kilos..

Suter på 2750 gram..

Så gikk turen videre sørover mot Danmark. To netter var satt av til karpefiske. Arve var også med på turen og denne skjellkarpa på ca 5,5 kilo fikk han lurt opp på land..

Arve med dansk skjellkarpe..

Pete fikk også lurt opp noen fisker på den korte danmarksturen. Først en gresskarper på ca 6 kilo etterfulgt av denne speilen på rundt 4 kilo..

Pete med dansk speil..

Nå er Pete tilbake i Norge for ytterlige noen netter etter karpene på østlandet.
Det er med andre ord gode odds for at det ramler inn noen flere karper fra den mannen innen isen ligger på vannene her..

Prosjekt X - Del 7

2009-08-26T13:41:00.003+02:00

Da var det blitt noen nye netter i vannet. Det begynner å bli en stund siden sist oppdatering fra prosjektet, men det kommer nok av at det ikke har blitt fisket mer enn et par ganger. Fòringen har fortsatt siden sist. Kun avbrutt av en Frankriketur og litt annnet fiske.
Det var under de siste dagers blanketurer jeg fant ut at det var like greit å blanke litt i X-vannet også.. Den første natten ved vannkanten var kort fortalt utrolig stille. Ikke en mort vaket. Ikke ett pip i nappalarmet.Ingen ting..

Natt nummer to er det heller ikke så mye å fortelle om, men jeg så en USO (Uidentifiserbart svømmende objekt). En bølge, trolig restene fra en plogende fisk dukket opp midtfjords. Det var sikkert ikke en karpe, men der og da føltes det som en sikker observasjon, og jeg var overbevist om at det måtte ha kommet fra en enorm karpe som dyttet vann rett under overflaten..
Sikkert bare en gjedde, men det er jo lov å håpe..

Så med andre ord er det ikke mange nyhetene å melde om derfra. Satser på at det endrer seg nå som vi går inn i årets beste periode. Får klemme inn noen netter der de nærmeste ukene, så får vi som om man bli noe klokere av det..

Fòringen fungerer.. Donald har lært seg at boilies er mat.

Del 6

Sånn kan det gå

2009-08-25T10:32:00.003+02:00

Jeg hadde lenge lovet Per Magnar en ny pers på karpe. Man skal gjerne være litt forsiktig med å love bort denslags, men jeg var rimelig sikker i min sak da vannet vi skule fiske stort sett alltid leverer fisk i 3-5 kilos området.
Jeg var tidlig på plass og tilbrakte dagen med litt ryddig av vannliljer, saging av busker annen småjobbing som ofte må til for å holde fiskeplassene fine. Utpå kvelden dukket også Per Magnar opp. Nå skulle det bli karpe..

Vi fisket to stenger hver i kanten av et vannliljebelte som karpene bruker å patruljere. Området har blitt fòret jevnlig siden isen gikk, så store deler av bestanden er nok vant til å plukke opp den daglige dosen med boilies ved vannliljene.
Per Magnar lovet mat og øl, så kvelden lå ann til å bli bra. Spesielt da han dro fram 4 meter spareribs fra bæreposen. Om det er tradisjon å ha med denslags til guiden kommer jeg til å ta med folk på fulltid!

Det var en god del rullinger i området, men det virket som om det for det meste var brasmene som var aktive. Det skulle likevel bli lyst før føste tegn til liv dukket opp i nappalarmet. Ikke helt hva vi jaktet på, men tydligvis var det aktivitet på gang..

Helt feil art!

Det skulle vise seg at det ble med den ene brasma. Ikke bra når jeg hadde lovet bort ny pers på karpe, men sånn kan det tydligvis gå. Vi ble sittende å ruge litt utover formiddagen, men til ingen nytte.
Anders fisket samme plassen den neste natten, og heller ikke han fikk lurt opp noen av karpene. Noen ganger er det ikke lett.. Selv ikke i de enkle vannene.

Andreas med Whitespot

2009-08-24T13:40:00.004+02:00

I motsetning til meg selv var det en del folk som fikk fisk denne helgen. Meldingene om fangst dukket opp i øst og vest. Andreas var en av de som var ute denne helgen, og her kommer rapporten hans fra turen:

Endelig ble det en åpning i kalenderen for en tur jeg har planlagt lenge.
En hel helg i skauen med karpefiske!

Etter en kjapp tur hjemom bar det rett ut til vannet, og rakk akkurat ikke å rigge meg til før det ble mørkt.
Fikk etterhvert uti krokagn og litt løsgodis før jeg klarte å fomle opp shelteret og hoppa ned i posen.

Trua var "såder".

Bråvåknet kl 0330 til tre pip, men fant kjapt ut hva det var da en flaggermus holdt på å kræsje inn i shelteret.
Ellers så var natta uten noe mere action. Stod opp i 0600 tiden for å få med meg soloppgangen, noe som alltid er trivelig.

Såfort sola kom opp over vannet så begynte karpene og hoppe og rulle, og ut av intet hyler den ene varsleren min!

Fisken henger på og snagger godt etter noen minutter.
Får etterhvert lirket den ut av "weeden" og etter noen runder i et par blekker og forran håven ligger den fint på matta.
Jippi!

En liten kompakt klump :)

5230g \ 60cm.

Det ble noen selvutløserbilder før fisken igjen fikk svømme tilbake i vannet.

Resten av dagen forble resultatløs.

Skal si tiden går fort når man surrer rundt alene.
Matlaging, noen telefonsamtaler, svare på meldinger man har glemt, rydde litt i utstyrsboksene, forberede litt foringsgodis før kvelden kommer, lese og mange andre ting. Man kjeder seg ikke på karpetur :)

Kvelden nærmet seg, fikk rodd ut litt greier og la meg i posen igjen. Trua var skikkelig på topp denne gangen!
Sov som en stein i over 10 timer (endelig hadde myggen lagt seg!) og våknet igjen rett før soloppgangen.
Satt og skalv i 6 grader på morgenkvisten, og trua var fremdeles på topp.

Lagde meg litt skikkelig frokost og tok morgenkaffen i på vente av hugg.

Men det ble ingen flere fisk. Ikke at det strengtatt gjør noe, for jeg var allerede mer enn fornøyd. Så var det trivelig å komme seg vekk fra kjas og mas i et par dager.

Brukte tiden på å prøve å ta noen bilder av alle insektene som svirret rundt vannet, men den eneste som ville samarbeide var denne øyenstikkeren som 1min før bildet ble tatt hadde hatt en "kosestund" med en annen.

Fikk også en nydelig flått som fant det likegreit å bite seg fast i skinka mi. Ufyselige skapninger! Heldigvis løsnet den av seg selv.

Kort oppsummert en knallfin helg.

"Andreas"

Karper som faktisk vil ha mat!

2009-08-24T10:09:00.003+02:00

Som nevnt gikk turen videre mot et mindre vrient vann. En god bestand av ikke alt for sære speil og skjellkarper skulle fiskes. Åsmund ble med bort, så mens jeg rigget opp basecamp testet han matchstangen på noen cruisende karper. Det var uvanlig mye fisk å se når vi kom fram til vannet. Store og små svømte rundt i overflaten, så det var nok fornuftig av Åsmund å sette igang med stalkingen. Det tok ikke lange stunden før en skjellkarpe hadde slurpet i seg brødbiten. Fisken fightet godt, og etter litt surring i vannliljene kom den seg opp i håven.

Åsmund med fisk på kroken...

Sprek skjellkarpe..

Etter den fisken måtte Åsmund dra avsted til barnehagen. Jeg kastet ut et par boltrig-stenger og rigget opp stalkingstanga. Innen den var klar til bruk hadde alle de cruisende karpene forduftet. Rart i grunn at det alltid er sånn..
Likevel lot et par fisker seg lure av en duppfisket brødbit presentert midt i vannlaget. Begge lå i samme størrelsesområde som Åsmunds fisk..

Det ble etter hver kveld og Thomas kom innom for litt skitprat. Det ble en trivelig kveld med gamle røverhistorier, men etter hvert måtte Thomas videre og jeg var igjen alene i krattet.

Utpå morgenkvistet begynte det å hende ting. Først drar den ene stangen avsted med et skrikende hyl, og en liten halvtime senere er det nye fisk på land. To nye skjellkarper i 3- kilosområdet.
Det var blitt lyst og fint etter disse fiskene, så jeg finner igjen fram duppstangen og tar meg en liten runde. Lengst inn i en bortgjemt liten vik finner jeg noen karper. Ett par speil og en drøss mindre skjellkarper. Brødbiten havner en liten bit på utsiden av viken og 10 sekunder senere hugger den første av skjellkarpene. Nok en fisk rundt 3-4 kilo.
Det hele gjentar seg ytterligere noen ganger. Speilkarpene vil ikke ha mat, men skjellkarpene er ivrige.

Etter hvert finner jeg ut at nok fikk være nok. En del vann skulle vært fisket i hjemtraktene, og en rekke nye fiskeplasser skulle vært ryddet...

Noen nye netter bak stengene

2009-08-20T21:20:00.002+02:00

Mandag gikk turen sørover mot en av landets mest spennende karpevann. Det har blitt noen turer til dette vannet tidligere, men jeg har aldri fått ting til å stemme der. Den store trøsten har vært at det knapt nok blir noe fisk på de andre som fisker i vannet heller. Karpene er mange og store, men de vanvittige mengdene med mat og vasspest gjør fisket frustrerende vanskelig..

Etter noen timers slit fant jeg etter hvert noen små åpninger i vasspesten hvor krokagnene lot seg plassere. Natten senket seg og tanken streifet mot de ukjente monstrene som surret rundt der ute i vannet.. Neste morgen våknet jeg utvilt. Ikke en lyd hadde kommet fra nappalarmene. Alt var altså ved det normale.
Åsmund dukket opp med gassforsyninger (noe jeg alltid glemmer å kjøpe) og utpå dagen kom også Tommy innom med kaffe og gode tips. Infoen ble suget inn og lagret sammen med alle de andre fisketipsene man får i ny og ne.

Brått var det blitt kveld igjen og stengene måtte igjen kjøres ut. Erfaringene Tommy hadde delt med seg ble tatt med i betraktningene, så de fleste stengene ble flyttet til nye områder. Troen var igjen på topp, og jeg ble sittende lenge utover natten med øynene klistret på vannflaten i håp om å få øye på en rullende fisk eller annet tegn til liv. Klokken 0230 var øyelokkene blitt så tunge at soveposen ble neste stopp.

Neste morgen kom Åsmund innom igjen med kaffe. Ikke feil å bli vekket med ordentlig kaffe. Begynner å bli voldsomt lei av pulverkaffe. Han hadde med seg matchstangen og kjøre noen halvhjertede forsøk etter storsørven som også svømmer rundt i vannet. Selv benyttet jeg anledningen til å pakke sammen. Kun to dager blanking var satt av denne gangen, så nå gikk turen videre mot et annet vann i området. Dette vannet huser en bestand karper som er betydlig lettere å ha med å gjøre, så det lå ann til litt actionfiske.

Mer om det senere..

Sørvslakt og blanking

2009-08-13T08:56:00.003+02:00

Fredag kveld var det utfisking av sørv som sto på programmet. Store sultne sørv fungerer dårlig sammen med karpefiskere. Boilies, mais og ja egentlig alt, glir ned på høykant, så fiskingen etter karpene som lurer rundt kan være vrient. Keepnet, matchstang og dame ble derfor dratt ned til vannkanten, i håp om å få tynnet litt i bestanden.
Sørven var på plass og det ble fisk på oss begge. Det var vel egentlig fisk hele tiden når jeg tenker tilbake.
Da mørket var på vei var det på tide å gi seg. Noen hundre sørv hadde latt seg lure, men til min store skuffelse hadde oversett et hull i keepnettet. Halvparten av sørven hadde svømt tilbake i vannet.

Ikke alt for langt unna ligger det et vann med en god karpebestand. Det er ikke uvanlig å få 2-3 karper på en natt, så da jeg lørdag kveld var sugen på litt action, fant jeg ut at en natt ved vannet kunne være en grei avkobling fra alle "sege" prosjekter. 3 stenger med hver sin popup havnet i en grunn vik som alltid bruker levere fisk, før jeg satte meg tilbake på stolen for å nyte livet. Ett par øl senere var det blitt mørkt og jeg slo meg ned på sengen. Bivvyen hadde jeg selvfølgelig glemt hjemme, men med litt flaks så ville det ikke bli noe regn. Været så fint ut det.

04.30 våknet jeg.. Ikke av nappalarmet, men av regnet som plasket ned på soveposen.
Strålende!. Våt sovepose er kjipt, så jeg pakket den sammen og puttet den i bilen.
Det fikk bli en tidlig start på dagen. Det "hotteste" tiden var jo fremdeles igjen, så nå var det bare å gjøre klar avkrokningsmatter og fotostativ.

Ingenting skjedde! Klokken ble 7, 8 og 9 uten annen action enn en brasme som klemte i seg boilien. Kl 10 var det bare å pakke sammen. Jeg bruker ikke ta det så veldig tungt om det blir en natt eller tre uten action, men å blanke i actionvannene er jo en smule frustrerende. Da hadde det vært bedre å blanke i et vrient vann..

Resten av formiddagen ble brukt til å "smøre" noen andre vann på østlandet. Neste uke skal det fisken noen netter i Projekt X -vannet, så nå fòres det og legges tilrette som aldri før. Jeg har ikke sett noe mer fisk der, men forhåpentligvis kommer den daglige fòringen og litt flaks til å gjøre underverker neste uke. Vi får se..

En fin start på dagen

2009-08-06T12:22:00.004+02:00

Natt til i dag var satt av til fisking, så etter en kjapp grandiosa gikk turen avsted for å fiske litt karpe. Jeg hadde store problemer å bestemme meg hvor jeg skulle legge natten. Jeg burde kanskje brukt natten på Projekt X, men de siste ukene har jeg ikke rukket å fòre plassene mer enn et par tre ganger, så jeg følte for å få igang fòringen der igjen før jeg la noen flere netter ved vannet.

Tanken gikk mot et par andre vann, men jeg innså at det hadde vært kult å prøve noe "nytt". Helt nye vann er det ikke så mange av, men noen blir alltid fisket mindre enn andre. Jeg havnet til slutt ved et vann jeg ikke hadde besøkt på 4 år. Sist jeg fisket vannet dukket det opp en 2 kilos skjellkarpe, så det kunne jo være spennende å se hvordan det sto til med den fisken. Hvordan bestanden ser ut er jeg ikke sikker på da jeg bare har fisket der en natt tidligere, men mange fisk er det nok ikke snakk om.

En kilo boilies etterfulgt av to popups havnet ute blandt vannliljene. Ikke noe hokuspokus. Bare straight forward karpefiske uten noe som helst forarbeide.
Værmeldingen så fin ut, så bivvyen fikk bli igjen i bilen. Få ting er bedre enn å sove under åpen himmel. Alle lyder kommer tydligere fram. Rullende karper og kvister som knekker i skogen. Etter hvert senket mørket seg, og det ble en tidlig kveld på swimmen..

Planen var å pakke sammen kl 0700 for å komme seg på jobb. Kl 0710 dro det avsted på den ene stangen. Det hender det er lurt å komme for sent på jobb. Mens jeg fighter fisken begynner det å dra sene ut fra stang nummer to. Det tok noen sekunder før jeg skjønte at det ikke var fisk nummer 1 som hadde surret seg inn i sena, men et dobbelthugg! Litt ekstra press ble lagt på fisken og opp i håven gikk den. Fisk nummer to hang fremdeles godt på og også denne kom seg inn i håven hvor det alt lå en karpe å ventet. Den rolig fine morgenstunden gikk brått over til kaos. Veienett, vekt kamera og målebånd fløy rundt på svimmen. Jeg var alt sent ute, så et par mattebilder fikk holde før turen gikk innover mot jobb..

5300 gram + 5050 gram.. En fin start på dagen.

Benson, Plodder og The Italian takker for seg.

2009-08-05T08:24:00.002+02:00

Denne sommeren har vært trist for en rekke engelske karpefiskere. Flere av landets mest populære targets har takket for seg og svømt inn i karpehimmelen. Plodders og The Italian som begge holdt til i TolPits syndikatet var enormt ettertraktede fisker som en mengde karpefiskere har forsøkt seg på opp igjennom årene. Fiskene døde trolig av alderdom. De ble sluppet i vannet på slutten av 60-tallet og nådde toppvekter på 54lb (Plodders) og 45lb (The Italian).
Dette var de siste 2 orginale fiskene som var igjen av de 5 opprinnelige, så når har Watford Piscators som drifter vannet bestemt seg for å stenge vannet på ubestemt tid.

Plodder

Også en av englands største karper døde nylig. Skjellkarpen Benson som levde i Bluebell’s Kingfisher Lake ved Cambridgeshire nådde en toppvekt på over 60lb(!) og var englands største skjellkarpe. Fiskens død har fått mye oppmerksomhet og selv BBC hadde et innslag om fisken i beste sendetid. Lurer på om NRK gjør det samme når Ulsrudfiskene begynner å ta kvelden.

Mer om Benson: BBC og TimesOnline

På brasmetur med NMU

2009-08-04T10:05:00.004+02:00

Her har det ikke skjedd stort de siste dagene. Etter en helg med blanking og en uke som regnet fullstendig bort var det denne helgen igjen klart for litt fisking. For en gang skyld var det ikke karpefiske helgen skulle brukes til, men brasme!!

NMU hadde fått ut fingeren og dratt igang et treff ved Mjøsa`s bredder. Sist gang NMU fikk til noe sånt var jeg knapt nok født, så denne begivenheten var jeg nødt til å få med meg. Plukket derfor opp Anders på fredagskvelden og satte kursen mot norges største innsjø. Det ble sent før vi var framme, så enkelte av de andre deltagere var alt langt nede i både forbøtta og ølflaska. Vi fant en plass ved siden av Frederik og Andreas og fikk etterhvert ut noen agn i vannet.

Brasmefiset i Mjøsa kan til tider være hektisk med mange fine fisk pr natt, men denne helgen skulle de vise seg å være vanskelig. Jeg fisket, fisket og fisket, men brasmene holdt seg langt unna. Horken derimot ble det noen av og også noen vederbuk fikk seg en tur på land. Terje dro en god del brasme, men det var Johnny som skulle dra det lengste strået. En knallbra mjøsbrasme på 4430 gram dro han inn tidlig lørdag morgen. Trolig en av Mjøsa`s aller største braxjävlar.

Lørdagen ble det grilling og sosialisering med de andre oppmøtte NMU-medlemmene før fiskingen igjen sattes i gang. Jeg satset på et plassbytte, men det var ikke mye hjelp i det. Det ble mange hork den natten, men både brasme og buk holdt seg borte.

Så da var også den helgen ferdig. Det går unna med helgene nå og det er ikke lenge igjen før høsten og vinteren kommer krypende her i Norge. Som vanlig har man ikke fått gjort en brøkdel av planene man hadde, men heldigvis er det ikke helt kjørt ennå. Både august og september er jo kjempefine måneder å fiske karpe, så jeg tipper det kommer til å bli hardkjør de neste ukene.

Litt bilder fra helgens treff:

Sultne meitefiskere..

Jørgen, Anders og grillmester Eriksen

Johnny nyter morgensolen

Johnny Braata med en av Mjøsas største brasmer. 4430 gram..

Helgens fiske

2009-07-27T08:56:00.004+02:00

Det ble brått helg igjen og da gjelder det å komme seg ut på tur. Dama var heller ikke vond å overtale så turen gikk mot et vann langt ute i bushen med en liten karpebestand. Små karpebestander har jo den kjente egenskapen å kunne levere store eksemplarer, så trua på noen ordentlig grom fisk var tilstede.

Som vanlig kom man litt for sent igang på fredagen. Stengene ble plassert i siste liten før mørket senket seg. 3 stenger hver mot en lang vegitasjonskant skulle forhåpentligvis kunne resultere i et hugg i løpet av helgen.

Mye action var det ikke, men til gjengjeld ble det mye søvn. Lørdagen regnet det stort sett hele tiden, så det meste av tiden ble brukt inne i den nye bivvyen. Det myldret forøvrig med blåbær på swimmen, så de få minuttene som regnet ikke fosset ned var det blåbærplukking som fikk bli tidsfordrivet.

Selv finner jeg båbærplukking et godt stykke under middels spennende, så jeg brukte i steden tiden på litt riggknyting. Ikke feil med noen nye rigger en gang i blandt. Samme hvor mange man knyter opp under vinterhalvåret har man aldri den rette lengden, rette krokstørrelsen eller rette hårlengden når man befinner seg ute i skogen..

Utpå lørdagskvelden roet regnet seg såpass at selv matlaging var mulig å få til. Denne gangen ble det andre boller en den vanlige Real Turmaten. Laks og poteter må da passe knall på fisketur. Laksen har jo vokst opp på pellets og pellets er noe vi karpefiskere er glade i...

Forholdene ble riktig så fine utover kvelden og natten. Jeg var skråsikker på et run utpå morgenen, men så feil kan man ta. Nappalarmene forble lydløse. Fòret var ikke rørt, så karpene hadde nok andre planer denne helgen. Heldigvis har man blanket såpass mange ganger at det ikke gjør stort. "Its all a part of the game"- som det heter. Det er bare å innse at man har kommet seg ennå noen netter nærmere fisk på land.

Pete med nytt pb

2009-07-23T09:01:00.002+02:00

Pete Knight er som vanlig ivrig på karpefiskefronten og nå har han nettopp kommet hjem fra en tur til Bills Lake i Frankrike..
Der ble det den gamle persen på 21,8 kg knust med 100 gram. Med andre ord 21,9 kg! (Det kryper mot 50lb nå Pete ).

I tillegg til den nye persen ble det fisk på 20,3, 19,2 og 14,4 kg.. Grattis igjen med strøkne karper!

Det virker forøvrig som om Pete har skumle planer her hjemme i Norge utover høsten, så om alt går etter planen tipper jeg det ramler inn en ny rapport med noen store norske karper en gang i framtiden.. Spennende!

Små smykker!

2009-07-21T09:10:00.003+02:00

Forrige uke var noe så uvanlig som en fiskefri uke. Det var derfor med stor iver jeg tok meg en tur i går. En veldig særiøs fisketur ble det aldri, men litt godt gammeldags pleasure-meite med dupp og mais skal man ikke kimse av. Småkarper var planen og småkarper ble det. En 40 cm etterfulgt av en håndfull mindre fisk.

5000 kilometer egotripp

2009-07-14T13:41:00.002+02:00

14 dager for seg selv. Det er drømmen. Ingen å ta hensyn til. Spise, sove og lese akkurat når man skulle få lyst til det. Gode gud så sær man er på vei til å bli...

Det begynner å bli mange år siden jeg booket plass i Rainbow. Året 2009 var så langt borte at jeg strengt talt ikke ofret mange tanker på plassen. Det var nok en god ide, for vips var årene gått og jeg hadde ikke rukket å pakke en gang. Det er sånn det bruker å bli. Jo bedre tid jeg har til å forbrede meg, desto lenger venter jeg før jeg setter igang. Dette i kobinasjon med unormalt hektisk arbeidsdag på fredagen gjorde sitt til at jeg fikk en værst tenkelig start på turen. Jeg kom hjem sent fredag kveld og hadde ytterst dårlig tid. Jeg begynte å innse at jeg kom til å komme fram alt for sent. Turen nedover mot Marseilles tar jo betydlig lenger tid enn vannene i nordfrankrike jeg pleier å besøke.
Pakkingen gikk alt for raskt noe som resulterte i at jeg glemte en mengde mer eller mindre nyttige saker. 14 dager med ett par sokker er jo ingen høydare akkurat.
Klokken var blitt langt på natt og jeg hadde 30 timer i bil framfor meg. Da skjedde det som ikke skje. Jeg ble trøtt og la meg på sengen..aiai. Dårlig ide.
Det gikk som det måtte og klokken 0900 neste morgen spratt jeg opp av sengen. Jeg skulle vært på plass i Frankrike på den tiden. Ut i bilen bar det og i hui og hast gikk bilen mot sydligere strøk. At det går ann å ta igjen en del tapte timer på langkjøring er jo sant, men at jeg skulle klar å komme fram før jeg dro innså jeg på en bensinstasjon i Danmark en plass at ville være bortimot umulig. Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen, så jeg kjøpte meg en stor kaffekopp, skrudde opp bilsterioen og kjørte videre med et litt sunnere turtall. Jeg overbeviste meg selv om at en natt tapt fiske ikke gjorde noe da den første natten uansett bruker å bli masse surr.. Jeg kunne uansett ikke få gjort noe med saken..

Skiltene til Paris kom stadig nærmere. Da jeg i 2006 hadde med meg kartleser "Frisch" i bilen og vi presterte kunststykke å forville oss inn i storstaden, sverget jeg at jeg skulle kjøpe meg en GPS med en gang jeg var tilbake i Norge. Det var nå tre år siden og jeg hadde ennå ikke fått ut fingeren. Det fikk bære eller briste, og på mirakuløst vis kom jeg meg rundt byen med kartboka på fanget og hjertet i halsen. Jeg hadde på tro og ære lovet mødre og madammer at jeg ikke skulle kjøre meg i hjel, og at jeg skulle sove noen timer når jeg ble trøtt. Det bruker aldri å bli noe av den sovingen, men denne gangen måtte jeg ha noen timer på øyet. Noen timer sør for Paris ble Jon Blund min beste venn og jeg sov som en stein i to deilige timer før jeg satte igang på siste etappe.

Fram kom jeg.. og varmt var det. Langt over 30 grader og svetten nærmest sputet ut av porene. Noen aircondition er det ikke i fiskebilen, så jeg slapp å få sjokk da jeg steg ut av bilen. Det hade vært jo vært 30 grader pluss i kjærre de siste timene, så jeg var rukket å bli aklimatiskert.
Først på plass på swimmen begynner fiskesuget å trå til. For ett vann! En drøm for både fisk og fiskere. Jeg har lest side opp og side ned om Rainbow i mange år og hadde dannet meg et godt bilde av plassen, men "live" var vannet over all forventning. Snaggs, øyer, kroker og kriker var det over alt, og etter en runde med ekoloddet kunne jeg innse at vannet var minst like spennende på undersiden av vannoverflaten. Jeg leste en gang at det kunne minne om en eggkartong som var snudd på hode, og jeg må si meg enig. Noen bedre beskrivelse av bildet på ekoloddet er ikke mulig få til. Problemet var egentlig ikke å finne noen interessante plasser å putte agnet, men heller å bestemme seg for hvem at de mange "hotte" områdene man skulle gå for. I mange norske vann er jo fisket rimelig straight forward og det sier seg selv hvor man må kaste krokagnet for å få fisk, men her var det stikk motsatt. Det var for mye av det gode. Når det er 100 plasser det frister å fiske av, blir fisket brått vanskelig.

Etter mye gubling, litt tips fra andre fiskere og 5 liter vann i varmen var stengene godt plassert. Nå var det bare å vente ut storfisken...Mye venting så det ut til at det kunne bli. Varmen hadde drept fisket, og det var ikke mange fiskene som var fanget den siste tiden. Riktignok en liten 90lber forleden ( trolig verdens største karpe for øyeblikket. Sjekk nyeste Carpworld), men det som lot seg lure var en og annen slenger. Det var ingen som fikk fisk i jevnt tempo og alle gikk rundt og ba til værgudene om regn..Masse regn...

Tirsdag kveld hadde trolig værgudene fått nok av alt maset. Regnet fosset ned og Tor med hammeren var mer aktiv enn noen gang tidligere. Det smalt og blinket i timesvis. Sengen ristet og det nærmest gnistret av stengene. Da regnet ga seg og mørket senket seg ble de første karpene fanget rundt vannet. Det var stille hos meg, men det måtte bli noe action. Væromslaget var akkurat hva som behøvdes. I det lyset var på vei til å vinne over mørket neste morgen, kom det to pip. Kneskålene dirret mens jeg hoppet i båten og satte kursen utover. Fighten gikk som den skulle og opp i håven kom det en speilkarpe. En fin fisk på 15,5 kg..
Det var hull på byllen, eller "kvisa var skvisa" som det kanskje burde hete. Det hjelper alltid å få den første fisken på land. Hjernen slapper av og man surrer nok ikke så mye rundt og endrer taktikk..
Jeg feieret fisken for meg selv med en varmt øl mens solen krøp opp over himmelen.

Torsdagen ble like varm som alle de andre dagene, men utpå ettermiddagen skyet det til og Tor med hammeren satte igang igjen. Perfekt!!
Jeg klemte i meg en stor porsjon fersk pasta og tittet ut i regnet da allting smalt.. Jeg heiv meg på pakken og var overbevist om at jeg var truffet av lynet. Ørene peip og hjertet slo som på en ADHD-unge på sukker. Jeg var like hel og jeg luktet ikke svidd så jeg fant etter hvert ut at jeg ikke var blitt truffet. Treet rett bak bivvyen derimot var blitt splittet i to. Flaks at man ikke sto med stangen i været med en 90 lber på kroken.

Regnet ga seg etter hvert og forholdene minnet mye om dagen før. Alt lå til rette for en ny fisk. Jeg vet ikke om det var spenningen med de store karpene eller pipelyden i hode etter lynnedslaget som gjorde det, men jeg var lys våken og var ikke i nærheten av å få sove. Etter å ha snudd meg for tusende gang i soveposen fant jeg ut at jeg like gjerne kunne stå opp. Jeg satte meg godt til rette ved siden av stengene, satte igang litt kaffevann og åpnet boken. Ett kapittel senere ble det liv i stangen ved siden av meg. Jan Guillou fløy over skuleren samtidig som jeg satte inn mothugget og kastet meg i båten. Fisken merket jeg ikke mye til før jeg kom over den med båten. Med maks brems på snella og ble det en heftig bøy i stangen da karpa forsøkte å fri seg fra korken den hadde fått i leppa. Det var bare å holde igjen det man var god for og håpe at utstyre skulle tåle påkjenningen. Det siste jeg kunne tenke meg var et langt utras blandt snaggs og skarpe kanter, så det gjaldt bare å stramme muskler og krysse fingrene. Taktikken så ut til å fungere ganske godt og ganske raskt kom en stor speilkarpe tilsyne ved båten. Fisken var nok langt fra ferdigfighten, men jeg tok en sjanse og rasket på med håven. Nok en gang gikk det som det skulle og fisken var min!! Vel, helt min var den ikke. Jeg var ikke i stand til å få den opp i båten. Den var alt for tung..
Jeg surret hoven godt i sammen og kjørte inn til land. For en hærlig følelse det er når man vet man har fått noe spesielt og man sitter alene i halvmørket og forsøker å få summet seg. Jeg tror ikke jeg kan tenke meg noen særlig bedre måter å tilbringe tid på..

Fisken var jo ikke blitt noe lettere da jeg var kommet meg tilbake til swimmen, men jeg kunne jo ikke stå å holde i den i vannkanten helt til noen kom gående. Med nød og neppe fikk jeg løftet den over å avkrokningsmatta før jeg dekket den til med våte karpesekker og veienett. Jeg var nødt til å få tak i noe assistanse til veiing og fotografering, så jeg la på sprang til første og beste swim og vekket et par engelskmenn. De var ikke vonde å be da jeg stammet fram noen ord som "huge carp" og "heelp". Tilbake på swimmen bar det med to trøtte engelskmenn på slep.
Vi fikk fisken over i veienettet og videre opp på stativet. Noen ord om at vekten kanskje ville gå til bunn dukket opp, men det kunne da ikke være mulig. Jeg hadde da planer om å fiske karpe noen 10-talls år til før 30 kilosvekten skulle bunnes. Spenningen var stor mens sifferene på vekten spratt rund. Til slutt stoppet den på ny pers med god margin..28,2 kilo!!! 62 lb!!! AAAHHHHH!!

Gratulasjonene haglet og jeg var i den syvende himmel. Muligens var jeg også litt i sjokk for jeg har ennå ikke helt kontroll over hva som skjedde de nærmeste minuttene.
Etter en drøss bilder og jubelbrøl fikk fisken igjen svømme tilbake til vannet. Roen senket seg igjen og jeg ble sittende å titte utover vannet til langt utpå morgenkvisten..

Resten av uken kom det ikke et pip fra nappalarmene mine. Det gjorde ingenting. Jeg var overbevis om at jeg skulle dra hjem fra vannet uten en fisk å fortelle om, men så feil kan man ta. Så lenge man er ute å fisker kan det alltids dukke opp en fisk eller to. Samme hvor håpløse forholdene er..

De mest observante av dere lesere har muligens lagt merke til at det ikke er noen bilder av fiskene i denne rapporten. Ingen bilder - Ingen fisk..
Jeg håper indelig det dukker opp noen bilder snart. Da jeg var kommet meg tilbake til Sverige for uke nummer to av egotrippen og satt godt plantet i Lillasjön og fortalte i det vide og det brede om resultatet av turen til noen svenke karpefiskere var minnebrikken borte! Etter å ha svidd av 300 bilder ved vannet byttet jeg minnebrikke før jeg satte kursen nordover. Trolig har jeg tatt ut minnebrikken 300 ganger tidligere i midt liv, puttet den i et lite plastikkfuteral. for så å legge den i innelommen i kamerabaggen. Der lå det ikke noen minebrikke når jeg stolt skulle vise fram bildene for de svenke fiskerne. Hvor de har tatt veien aner jeg ikke. Trolig ligger den et sted blandt de to tonnene med fiskeutstyr som ennå ligger slengt rundt etter turen. Om den ikke dukker opp finnes det heldigvis håp. Lur som jeg var fikk jeg emailadressen til den ene engelskmannen som har godt med bilder av dråget, så bildene kommer nok snat skal dere se :)

Planene for denne turen har endret seg mange ganger. Når jeg først hadde to uker for meg selv og befant meg langt sør i Frankrike burde jeg jo utnytte meg av det. Opprinnelig var tanken at jeg skulle legge en uke i Saone, men dette ble senere endret til Seine. Så kom jeg på at Italia kunne vært morro, så en rekke opplysninger om vann som Viverone, Varese og Mergozzo ble samlet sammen før jeg igjen endret planene. Fullyscalen!! Det måtte bli Fullyscalen.. I alle år har jeg beundret denne kjempen av en fisk. Gammel og god med en lengde på over meteren og en historie som tar så lang tid å fortelle at jeg ikke får plass til den her. Fisken er både elsket og hatet av svenskene, så med andre ord var det en perfekt targetfish. Jeg har flere ganger vært på vei ned til Hästveda, men planene har alltid blitt endret. Nå hadde jeg muligheten. 1 ukes fiske etter drømmefisken måtte det bli. Tanken slo meg mens jeg kjørte gjennom Europa at jeg trolig hadde kjørt forbi hundrevis av vann med 25 kiloskarper for å dra til Sverige og fiske etter en lang, tynn 15-17 kilos, men det fikk være.

Alt for mange sansdwicher og kaffekopper senere trappet jeg opp i Hästveda for å ta første titt på vannet som skulle huse fullyscalen. Det kjentes med ett litt håpløst da jeg så utover vannflaten. Hvordan i alle dager skulle jeg få lurt opp den ene fisken fra dette vannet??.. Heldigvis er det ikke alt for næringsrikt der, og fiskene er sultne, så med litt ordentlig fòring og litt flaks skulle det kanskje gå ann.. Jeg satte kursen mot en plass jeg viste fisken var blitt fanget tidligere, rigget opp og sjøsatte skuta. Jeg tok meg en runde rundt vannet og fant flere interessante plasser. Planen var å holde fòringen gående på flere steder i vannet gjennom uken, så jeg kunne bytte plasser ettersom vindrettning og forholdene endret seg. Alltid greit å ha noen backup-planer..
Vannet blir fisket hardt i perioder, så jeg var en smule overrasket da ingen andre karpefiskere var å se. Det var trolig tilfeldig, for 1 døgn senere var det 8 bivvyer rundt vannet. Alle ville ha Fullyscalen eller muligens Knut, den andre gamle gode speilen som svømmer der ute en plass.

Den første natten leverte to karper. Ingen kjemper, men det var godt med en bekreftelse på at ting var som det skulle. Begge lå mellom 4 og 5 kilo og det var langt igjen til målet var i boks, men jeg var på gli. Nå var det bare å smøre seg med tålmodighet så skulle nok premiefisken komme svømmene. Det var fremdeles 70 kilo boilies igjen i bilen, så før eller senere ville det sultne fisken dukke opp.

Neste morgen kom det en fyr fra kommunen og fortalte at jeg ikke fikk fiske på plassen jeg befant meg. Han var forøvrig hyggelig og tipset om et par andre plasser jeg var hjertelig velkommen til å prøve. Mektig imponert over at folk var villige til å dra fra Norge til lille Hästveda dro han videre med et smil om munnen. Litt kjedelig å måtte bytte plass når alt så ut til å fungere godt, men det fikk være. Utstyret ble igjen pakket i båten før jeg satte kursen mot en av de andre områdene jeg hadde dumpet boilies ved kvelden før..

Plassen jeg havnet på har også levert fra seg Fullyscalen tidligere, men av en eller annen grunn likte jeg ikke plassen spesielt godt. Det var ikke så mange spennende plasser å fiske av og jeg hadde ikke troen i det hele tatt. Fisket var uvanlig segt og det ble knapt nok fanget noen karper av de andre heller, så jeg skulle gjerne fisket en annen plass jeg hadde mer troen på. Jeg bestemte meg for å legge en natt på plassen før jeg igjen skulle sette kursen mot en annen swim.
Natten gikk unna uten andre forstyrrelser enn to små brasmer, så tidlig neste morgen pakket jeg sammen igjen og fant meg en plass som var mer spennende i mine øyne. Den så ikke ut til å være fisket mye. Litt rart da man med båt kunne fiske av de mest spennede områdene i vannet.
10 sekunder senere skjønte jeg hvorfor alle holdt seg borte fra denne swimmen. Det krydde av små hissige svenske myror som beit noe inn i helv%&¤.. Edderkopper i bøtter og spann, fisfirsler store som hus og en liten spasertur rundt i området avslørte åtte tjukke ”snakes” som lå å freste i sola.. Jeg lesset av utstyret mens jeg sto og trippet for å unngå maurjævlene, før turen gikk til butikken for å handle det som var av Maurkverk, insektspray og andre ting som kunne ta liv av de bitevillige krypene. 30 minutter senere var jeg tilbake på plass med bæreposen full av gift og kverket alt som rørte på seg. Plassen ble brått mer levelig, og jeg kunne igjen konsentrere meg om fisket.

Det føltes bedre på denne plassen. Store områder med vannliljer huser nesten alltid karpe, og plassen var såpass bortgjemt at hvis jeg var en presset Fullyscale ville jeg helt klart gjemt meg bort her. Fiskene kom også etter hvert. I den værste solsteiken dukket den første opp. Ingen kjempe den heller, men 4-5 kilos karper er også karper.

Neste fisk ut var en lang sak med en diger paddleåre. Den sloss godt og selv om den var tynn som en flis dro den vekten til 10,6 kilo. Det var hele begynte å ligne på noe..

Dagene gikk og selv om det ble en og annen fisk var ikke fisket helt som det skulle være. Flere av de andre jeg pratet med mente det var uvanlig tregt. Det ble stort sett en fisk pr natt, men det var langt fra bonansafisket man kunne forvente i det perfekte væromslaget som hadde dukket opp. Det ble tettere og tettere mellom regnskurene og alt så ut til å ligge godt ann, men fiskene holdt seg for det meste unna. En ettermiddag bestemte jeg meg for å ta en titt på et lite område som så veldig spennende ut. Det var grunt, inneholdet en god del snaggs og så virkelig spennede ut. Jeg fikk raskt øye på en del karper som sto høyt i vannet og slikket sol. For det meste var det 4-5 kiloser, men en og annen 10 kilos var også på plass. Så ut av det blå var den plutselig der.. Fullyscalen!!! Den sto med hodet vent mot land, og så veldig avslappet ut. Jeg ble brått usikker om jeg skulle la den være i fred og heller flytte stangen nærmere området den holdt til i, eller om jeg skulle satse hardt på litt stalking..
Fiskesuget reiv og sleit i meg, så jeg satte kursen tilbake til svimmen, rigget om en stang til kun krok og sene og dro med en bøtte duggmark jeg hadde slept rundt på.
Fullyscalen sto fremdeles på samme plass da jeg kom tilbake. For en fisk!! Den var uhyggelig lang. Jeg mener å huske den ble målt til 104 cm en gang, og det så ut til å stemme ganske godt. Den så gigantisk ut der den sto ved siden av båten. Drømmefisken var så nær at jeg kunne bøye meg ned og klappe den. Jeg hadde aldri trodd muligheten for stalking skulle dukke opp på en sånn fisk, men sannelig sto jeg der i båten med skjelvende knær og satte duggmarken på kroken. Ingen fisk med respekt for seg selv kan takke nei til en stor sprellende mark som sakte daler ned framfor snuten på den.

Det var ingen tvil om at fisken la merke til marken. Den hang 10 cm unna munnen og det var tydlig at marken var blitt observert. Hjertet slo noen ekstra slag. Det var nå det skulle skje.. men ingenting hendte. Det matglade fisken som ofte lar seg lure ville ikke ha mat. Det var ikke til å tro. Eller flere forsøk hvor marken sakte sank forbi munnen på den fant jeg ut at det var best å la den være. Trolig ville den ha mat når det ble mørkt, og nå som jeg var klar over hvor den bodde var det bare å ”rigge fellene” klare til den skulle ut å spise. Det fikk bli langdistansefiske!
Den var nødt til å passere en av agnene på vei ut fra plassen den holdt til på. Det var nødt til å bli action bare forholdene ble rett. .
Utpå natten dro det avsted på venstrestangen. Fullyscalene fløy rundt i tankene, så skuffelsen kom glidene da en 6 kilos skjellkarpe dukket opp ved håven. Jeg tok ikke sjansen på å ro ut stangen igjen da gofisken trolig befant seg i nærheten. Den måtte for all del ikke bli skremt.

Noen flere fisk lot seg ikke lure den natten. Nå var det bare ett døgn igjen å gjøre det på.
Dagen var igjen blitt varm så jeg tok en ny runde i båten for å sjekke om Fullyscalen fremdeles var på plass. Det var den.. 10 meter fra stedet den befant seg ett døgn tidligere.
Taktikken ble den samme agnene ble plassert i nærheten i god tid før kvelden senket seg. Nå ville den dukke opp..

Kl 2300 dro det avsted på den midterste stangen. Pulsen var i hundre da jeg presset meg utover i båten. Fisken var helt klart større en den forrige som lot seg lure, så tankene på Fullyen var fremdeles i hodet. Det viste seg å være nok en skjellkarpe.. Større enn de andre jeg hadde fått tidligere i uken. Tilbake på swimmen ble den veid til 13150 gram. En finfin trøstepremie. Faktisk den største karpa jeg har fått i Sverige noen gang. Da er det ikke lov å klage.

Resten av natten var resultatløs. Karpene holdt seg borte, og det var bare pakking og en liten kjøretur på 5-6 timer hjem til Norge som sto igjen av turen. En dusj skulle jo kanskje bli fint tross alt. 14 dager uten annet enn regnvann på kroppen bruker å sette en merkelig lukt på tilværelsen.

Team Brolly Brothers

2009-07-13T11:37:00.002+02:00

Det skjer stadig ting på den norske karpefiskerfronten. Nå ser det ut som Telemarksbataljonen har startet en ny karpeklubb. Team Brolly Brothers har kommet seg på nett, så den siden vil nok være lurt å ta turen innom hver gang man befinner seg i cyberspace. At den gjengen får mye strøken fisk er det liten tvil om, så jeg tipper det blir hyppige oppdateringer og mange spennede historier framover..

Sjekk ut Team Brolly Brothers

Korda med ny hjemmeside

2009-07-13T11:30:00.002+02:00

Korda har pusset opp sidene sine, så om du skulle ha noen timer å slå i hjel har du mengder med tidsfordriv på http://www.korda.co.uk/

Filmer, artikler og annet smått og godt..

Cassien... and Beyond

2009-07-13T11:01:00.003+02:00

Steve Briggs har bok på gang! Mannen som trolig sover mer i bivvy enn hjemme har nok mange gode historier på lur. Han har nok fisket mer i Cassien enn noen annet menneske, så dette blir nok en bok man bør ha i hylla..

Det er forventet at boken er klar i august, og forhåndsbestilles kan den gjøres HER.

Rainbow og Lillasjön

2009-07-12T14:21:00.001+02:00

Da var man kommet seg tilbake fra en 14 dagers egotur med bilen full av karpeutstyr. Først ut var en uke i Rainbow Lake som resulterte i ny pers og rød hud, før turen gikk videre til svenske Lillasjön og en ukes jakt på fullyscalen som holder til der. Bilder og rapport fra turen kommer snart..

Tilbake til Frankrike

2009-06-26T17:31:00.004+02:00

Da er det straks klart for 14 dager karpefiske!! Bare noen få timer til på jobb så braker det løs.. Så om 30 timers tid satser jeg på å befinne meg langt nede i Frankrike en plass. Det utrolig varme været ( både her og i frankrike) er sikkert ikke optimalt for fisket, men det skal uansett bli fint å titte på stengene et par uker i strekk.

Det blir dermed ikke noen oppdatering på disse sidene de neste ukene, men tipper det kommer noen rapporter når jeg kommer meg hjem igjen.

Skitt fiske folkens!
France here I come, again!

Prosjekt X - Del 6

2009-06-23T12:09:00.002+02:00

Det har vært dårlig med oppdateringer her på siden i det siste. Unskyldningen får bli at det har vært mye å gjøre, og så veldig mye fisking har det heller ikke blitt. Det har blitt litt blanking og årets første ålepass har blitt gjennomført, men noe veldig spennende har det ikke vært å rapportere om..

...Ikke før nå!

Mandag morgen dro jeg innom "Projekt X" for å kaste ut de vanlige kiloene med boilies og pellets. Jeg stikker innom og fòrer så ofte jeg har muligheten. En salig blanding av boilies, pellets, mais og hamp har nå havnet i vannet over en lengre periode, så muligheten for action vil jeg si begynner å bli bra. Jeg hadde planer om å få lurt inn et par netter der denne uken, men det ser ut til at tiden ikke strekker til. Uansett, mandag morgen ble jeg sittende noen minutter å titte før jeg kastet ut "maten". Kaffekoppen fra Statoil var full, så jeg unnet meg å komme "en kaffekopp for sent" på jobb. Jeg har ikke sett tegn til karpene der i det heletatt, og en liten bekreftelse på at de ennå var i livet var egentlig alt jeg ønsket meg. Så ut av det blå rullet det en karpe! Ikke bare en gang, men to ganger.. De var ikke langt unna plassen jeg satt, så jeg er ikke i tvil om at det dreide seg om karpe. En stor mørk rygg brøyt overflaten etterfulgt av tunge bølger. Den andre gangen fisken kom opp ble jeg helt overbevist. Den gikk rett opp, halveis ut av vannet, før den crashet ned på siden så vannspruten sto..
Jeg var på nippet til å klype meg i armen for å forsikre meg om at jeg ikke drømte. Fiskene ( i hvertfall en fisk) er der ennå.!! 30 år etter at de havnet i vannet. Hvor stor karpe det var snakk om skal jeg ikke spekulere for mye i, men det dreier seg om en stor fisk etter norsk målestokk. Godt over 10 kilo uten at jeg skal si for mye sikkert da jeg ikke så hele fisken. Den kan godt være 15 kilo, men det finner jeg forhåpentlig ut av etter hvert.. og ja det var en speilkarpe. Mørk, tøff speilkarpe.

Skal si fiskefeberen slo til der ute i krattet. Alt utstyret lå jo som vanlig klart bak i bilen, men jeg var nødt til å dra videre mot jobb. Jeg vurderte tredagere, sjukemeldinger og oppsigelser en liten stund, men innså heldigvis at det gjelder å ikke forhaste seg. Har karpene svømt der i 30 år, så vil de helt sikkert være der noen uker til..

Ahhhh! Gleder meg til neste forsøk!

DEL 5

Stensrud karpe

2009-06-18T10:25:00.003+02:00

Det var i går klart for en ny natt bak stengene. Opprinnelig hadde jeg tenkt å kjøre på med Projekt X, men kroppen var ikke like klar for å krabbe rundt i myr go slepe utstyr gjennom kratt og kjærr. Klokken tikket avsted og jeg fikk ikke riktig bestemt meg hvor jeg skulle sette kursen. Etter å ha vurdert en rekke alternativer havnet jeg på Stensrud av alle mulig rare plasser. De begynner jo å bli noen år siden de første karperapportene dukket opp fra vannet, så det var jo på tiden å se hvordan det sto til med de. Selv har jeg ikke fisket vannet på 2 år, så det var i på grunn høy tid å legge en natt der igjen.
Det virker som om det blir fisket en del i vannet. Det er nok suteren og karussen som får de fleste til å dra med seg duppstang og mais, men et og annet forsøk har det også vært etter karpene om jeg har forstått rett.

Nå hadde jeg egentlig tenkt til å få meg en natt hvor jeg kunne ta igjen litt søvn, så valget av vann var kanskje ikke helt smart. Sutere liker jo karpemat, og riktignok dro det på en kun 10 minutter etter at boltriggen var plassert. Noen få minutter senere satt suter nummer to på kroken. Det virket som om jeg kunne se langt etter den søvnen..
Ett par duppfiskere dukket opp litt senere. Jeg sveivet opp ett par stenger og re-organiserte litt og vips var det plass til noen til. Suterene så nå ut til å holde seg borte fra krokagnet, så nappalarmene ble såpass stille at litt søvn skulle la seg gjøre. Det virket ikke som om det var mye liv hos duppfiskerne heller, så etter litt skitprat satte jeg kursen mot brolly og sovepose.

Utpå natten en gang kom regnværet som yr.no hadde meldt. Med regnet kom også nattens første suter. For å finslipe øyemålet litt havnet den i veienettet. 2050 gram senere var jeg tilbake i drømmeland.

For å komme tidsnok på jobb neste morgen var vekkerklokken satt til 0600.. Klokken 0550 begynte det å pipe i nappalarmet. To forsiktige pip utviklet seg til "full utblåsing" og ut av senga bar det. Fisken viste seg i overflaten med en gang, så jeg rakk å se at det var riktig art, før den tøffet videre blandt vannliljene. Etter litt lirking og det vanlige "klabb og babbet" kom den seg inn i håven. Jeg ble litt overasket over størrelsen på karpa. Jeg hadde strengt talt trodd den skulle litt større, men pytt.. Hva gjør vel det..
Fisken så ut til å være urgammel. Den hadde store bleike områder og en god del "pigmentfeil". En karpe med personlighet..:)

4200 gram selvutløserkarpe

Det stoppet utrolig nok å regne under "fighten", så jeg benyttet anledningen til å hive utstyret i bilen og komme meg på jobb..

Ny bok?

2009-06-18T08:25:00.003+02:00

Skal du bestille deg noe lesestoff den nærmeste tiden tror jeg "Falling in Again" av selveste Chris Yates bør vurderes.
Det er ikke hver dag fiskeforfattere av det kaliberet kommer med nye bøker, så her gjelder det nok å slå til. Sendte over en bestilling i går, og venter i spenning på pakke i posten.

Boken er en samling av Chris Yates sine fiskeopplevelser, og tar for seg mer en bare karpe.
Det er ingen bilder, men den skal vistnok inneholde en del skisser av Yates himself..

Holder en knapp på at boken er minst like bra som alt annet han har kommet med tidligere.

Kan blandt annet kjøpes hos Amazon og Carp-Talk Shop

Vårgyting, høstgyting og drøye skjellkarper

2009-06-16T08:28:00.002+02:00

Karpefiskemiljøet på vestlandet er mer aktivt en noen gang tidligere. Nye vann blir oppdaget, og det kan virke som om bestanden på andre siden av "fjellet" er langt bedre enn tidligere antatt. Fiskene der borte mangler konkurranse fra mort, brasme og sørv da det knapt nok finnes annen karpefisk i området. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle måtte dra vestover i Norge for å fiske karpe, men nå tror jeg snart jeg blir nødt til å ta turen. Jeg vurderer å spise hatten min om norgesrekorden ikke er fra vestlandet innen noen år.

Jeg har fått en kjemperapport fra Asmund som har vært ute å luftet stengene, så her får dere en fin historie å starte arbeidsdagen med:

Min gode danske venn Henrik forkludret planene mine med fredagsturen min, så vi kjørte like godt en felles tur på lørdagen istedet.
Jeg ble ganske sein og var vel ikke klar med stengene før ved ca ni-ti tiden på kvelden.kjørte friskt på med 4 stenger, to med boilies en 12mm rosehip pop-up og en 18mm meteor, samt to stenger med mais (tre maiskorn på håret)
en lett foring rundt hvert krokagn er vel det vi har kommet til kanskje er det som betaler seg mest, og det kjørte jeg på.Henrik kjørte to stenger med methodfeeder og peanut/plastmais og en boilie stang.

Etter at stengen var satt ut gikk det ikke så lang tid før første nappvarsleren hylte frenetisk, men fisken snagga i sivet etter bare 5 sekunder og var vekk når riggen ble dratt løs, IRRITERENDE!
Like etter drar det avgårde på danskens stang i blekkene (methodfeeder), samme hendte her.og sånn gikk kvelden, med hylerun på hylerun, men snagging med påfølgende tom rigg gang på gang, helt utrolig at det er mulig!
Det ble etter hvert mørkt og jeg tenkte at noen kveldsbilder hadde vært kult, så jeg rigger meg til med kameraet og knipser et par stemningsbilder, det obligatoriske "Pod" bildet ble denne gangen litt spesielt....i det jeg sitter på kne og akkurat skal trykke på knappen drar senter stanga avgårde og jeg slenger kameraet i gresset. Denne snagger som "vanlig" og mistes som de tidligere fiskene....først etterpå kommer jeg på at jeg skulle ta bilde, og husker ikke om jeg tok bilde eller om det bare ble med tanken pga runnet.
Sjekker fotoapparatet og vist faen, senterstanga flexer og varsleren er tent , jeg har trykt på utløseren i samme sekund som fisken tok stilig .

Vi tar kvelden og kryper i soveposene, klokka er ikke mer enn et så det er fortsatt en lang natt...klokka 03.00 kommer det tre små pip på rosehip boilien min som fiskes ved "lonesome three" på motsatt side av bukta vi sitter ved, jeg reiser meg opp i senga og myser ut og ser varsleren lyser.... hmmm.. dropback?.. i neste sekund kommer det et pip til og jeg ser hangeren siger enda lenger ned, vist faen var det dropback, jeg snubler ut av soveposen og hiver meg på stanga og der er det kontakt ,ENDELIG!
kjenner at fisken ikke er stor ,og den kommer relativt villig over hele vannet, helt til den skal guides imellom de andre stengene, da stikker den som en jævel til høyre og durer rett inn i de to andre stengene som jeg fisker ved sivet på høyre side av swimmen, et himmla spetakkel følger, men Henrik sover fortsatt som en gris borte i brollyen sin (det kan ikke være mer enn 10 meter bort)
jeg har ingen håv den står ved stengene til Henrik, jeg gidder ikke rope å vekke han så jeg satser på å lande fisken i hånda, fisken glir fint inn i hånda og løftes rett opp i matta til Henrik som leiligvis står på min swim. kroken ramler ut i det jeg legger fisken ned. i det jeg lener stanga opp i bjørka ved siden av meg hyler det til i varsleren bak meg, tenkte første sekundet at det var jeg sjøl som dunka borti podden, men hylet fra delkimen utelukker ingen tvil, her er det fisk, får snudd meg rundt og kroker fisken, den fighter bra og etter en liten stund glir den mot hånda mi den også, jeg slakker på snøret idet jeg skal ta tak i fisken, et lite "klikk" og maisen flyr forbi nesa mi og karpa står litt forvirret på 20cm vann før den rolig snur seg å siger ut igjenn.sekker første fisken og pælmer ut stengene, kryper i posen igjenn, og blir liggende å vente på neste run, det tar litt tid, men så drar det avgårde på den ene mais stanga igjenn, denne gangen våkner poteten og han håver elegant, og en ny fisk havner i sekken.
En times tid seinere er det nytt run på samme stanga og fisk nummer tre havner i sekken.så er det stille i flere timer (iallefall sover jeg så tungt at jeg ikke hører noe) og det er klart for pakking og hjemreise, ved første tur til bilen får poteten et run og poteten får nå endelig hull på byllen og en flott fisk havnner i håven og årets første norske er er faktum også hos han.
Vi veier og fotograferer og begynner å lure litt på vekst og gyting....

Noe begynner å gå opp for oss..Det ser faen tute meg ut til at vi har både vår og høst gyting, det er det eneste som får vekt/lengde regnestykke til å gå opp...
Den lille tassen som Sturla fikk for to uker siden (75 gram og 12 cm), må jo høre til en høstgyting ifjor, det er jo nesten usannsynlig at den skal være gytt sammtidig som disse på 30cm som er 850 gram, de må være fra en tidlig gyting ifjor sommer..

Da vi står ved bilen med nest siste lasset med stæsj hører vi det hyler igjennom skogen og vi løper som to idioter/gasseller de 20 meterne igjennom småskogen og kan konstantere at det er på "Storfisk stanga" mi (18mm boilie) at det var et run, men bare det fete lyset i varsleren viser hvor det var action..

Så kommer bildene:
Kvelden kommer snikende...

Sjekk flexen på midtstanga, det er run på gang!

Henriks fisk på 1750gram og 35 cm! SYKE FISKEN! Hva er K-faktoren?...

Dette er av de som veide 5-700 gram i september og var da 29-30cm......Har altså spist på seg 5cm og en kilo igjennom vinteren....(sept-juni) DRØYT!

Sjekk den pondusen!

Så var det gullklumpene mine :wub:

Fatso faktoren er absolutt til stede..

Alle gode ting er tre...
29-30-30cm

De to største har vært utsatt for det samme som Karussene i løkja ser det ut for...
Kan det være skarven?
Mangler en bit av sporden på begge, skulle være greie å kjenne igjenn disse

"Asmund"

"Prikken"....igjen

2009-06-15T10:01:00.002+02:00

Etter en helg uten fisking, stakk jeg ut i går kveld for å få klemt inn en natt i The Claypit.
Kvelden var rolig, og de eneste tegnet til liv var en elg som skremte livsskiten av meg. Gode gud så store de virker når de sniker seg opp til bedchairen for å hilse på. Tror vel den skvatt like mye som meg da jeg satte meg opp i sittende stilling og viftet med armene..

Rundt 0200 dro det i vei og opp kom "Prikken" igjen.. Jeg hadde håpet at det skulle være flere "store" brasmer i vannet, men nå begynner jeg å bli skeptisk. Første gangen jeg fikk den fisken var i fjor på 3850 gram. I år har jeg fisket vannet 3 netter og fått brasma 2 ganger til. Først på 3825 og i altså i natt på 3850 gram. 25 gram opp på to uker. Fortsett sånn så veier du 5 kilo i løpet av 2010..hehe

3850 gram. Ligg unna boilien min!!

Kl 0400 var det fisk igjen. Denne gangen var det rett art som hadde latt seg lure. En speilkarpe ble veid inn til 2 kilo.. Mye bedre fasong på den enn på den slunkne brasma..

Liten og søt..

Tilstandsrapport fra NCS-treffet..

2009-06-13T21:00:00.000+02:00

Denne helgen er det som tidligere nevnt et karpefisketreff for NCS-medlemmene. Jeg hadde ingen mulighet til å bli med denne helgen, noe jeg gjerne skulle vært. Det skal enn så lenge ikke ha kommet seg noen karper på land, men vi får krysse fingrene for at det blir noe action den siste natten.

Det ramlet inn et bilde fra to av deltagerne på treffet i dag. De ønsker å forbli anonyme i frykt for represalier fra den utsatte personen. Så anonyme skal de få være :)

Say Cheeese(doodles)..
Det ser det ut til å være god stemning på treffet i år igjen..

Nytt natt - Nå med fisk!

2009-06-11T12:45:00.000+02:00

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen.. Hverdagspass er geniale. Arbeiduka føles utrolig mye kortere om man kan få klemt inn en natt eller to bak stengene. Få ting er bedre enn å sove utendørs nå på sommeren, så hvorfor bare gjøre det i helgene?
Litt småtrøtt kan man jo risikere å bli på jobb om man tilbringer mange netter ute, men velger man seg et fiskevann uten brasme, sørv og andre slitsomme søvnavbrytere, så er jo sjansen god for å kunne sove minst like lenge som hjemme i sengen. Det er selvfølgelig trist å måtte pakke sammen når døgnets beste periode setter igang, men en og annen fisk biter jo på kvelden/natten, så sjansene er helt klart tilstede. Den er i hverfall mye større enn hjemme ved tv`n. Natten fra tirsdag til onsdag denne uken ble som nevnt brukt på Prosjekt X. Ulempen med å fiske mye er jo at man stadig vil fiske mer, så fiskesuget var i går større en noen gang tidligere. Det eneste som trolig hjelper mot den evige lysten på nye prosjekter er å ikke fiske i det heletatt. Jo lenger tid det går, jo mindre blir i hverfall suget mitt.. Drar man på tur fyres gladen igjen, og man kan knaptnok vente med å komme seg ut igjen.
I går skulle det vise seg at jeg fikk muligeten til en ny natt ute ved vannkanten. Madammen skulle jobbe sent, så jeg så muligheten til å stikke avsted igjen.
Denne gangen lot jeg " X" være og satte i steden kursen mot et vann jeg ikke tidligere har fisket. Jeg har riktignok vært der noen ganger tidligere og "reket rundt", men karpestengene hadde aldri fått luftet seg rundt det nevnte vannet.

20.00 var jeg på plass. Utstyrsmengden var kuttet ned betraktelig. Mest fordi det var en liten bit å gå fram til "swimmen", men også for raskt å kunne pakke sammen neste morgen og komme seg på jobb.
Det var flere aktuelle områder å fiske fra swimmen, men jeg valgte likevel å holde meg til to stenger. Få sener i vannet er nok ofte vel så effektivt som å putte rigger på alle aktuelle plasser. Begge stengene ble fisket med vanlig saftyclip-oppsett.. En med boilie og en med plastmais. Boiliestangen ble plassert midt inne i den tykkeste vegitasjonen, etterfulgt av 20-25 boilies. Mais-stangen havnet i et hull blandt vannliljene før den fikk besøk av noen never med fòrmais/hamp/tunfisk-blanding..
Så satte jeg kursen mot sengekanten for å lese siste rest av Carpword. Det var overskyet, og regnet var ventet inn på natten en gang. Forholdene var virkelig fine og jeg hadde følelsen av at noe var på gang.

Jeg sovnet til lukten av myggspiral, men våknet alt i 2-tiden. Nappalarmen skrek av full hals, og spolen på snella spant rundt i et vanvittig tempo. Jeg var ikke helt sikkert på hvor jeg var og hva jeg holdt på med, men av gammel vane kom jeg meg bort til stangen for å forsøke å stoppe det som dro avsted med boilien min.
Fisken fightet veldig godt. Turen gikk innom en rekke vannliljebelter, men etter flitt klabb og babb og noen minutters stanging foran håven, gled den omsider inn.. Jaaaadaa!!

Fisken var i godt hold og lengden viste 67 cm.. Vekta stoppet på 7 kilo prikk!

Det regnet og var halvmørkt så jeg sekket fisken, kastet ut på nytt og våknet ikke før jeg strengt talt skulle vært på jobb.. Krise.
Noe mer action ble det tydligvis ikke denne natten. Utstyret ble rigget ned i et rasende tempo før turen gikk mot den ventende rushtrafikken. Alltid litt lettere å sitte i kø når en finfin karpe akkurat har blitt landet!

Fisken var i godt hold og lengden viste 67 cm.. Vekta stoppet på 7 kilo prikk!

Projekt X - Del 5

2009-06-10T12:35:00.002+02:00

I går ramlet det nyeste nummeret av Carpword inn i postkassen. Jeg pakket derfor sekken og dro avsted for å nyte bladet i friluft. Det er aldri feil å lese fiskeblader innendørs, men ofte blir fiskesuget så stort at jeg knapt får sove. Planen ble derfor å dra med med magasinet ut til et stille vann hvor jeg skulle slippe å bli forstyrret av nappalarm i tide og utide :)

Jeg satte kursen for Projekt X vannet hvor oddsen for å få lese bladet fra perm til perm uten forstyrrende elementer burde være god. Nå har jeg riktignok fòret en del der de siste ukene, så mulighetene for action var kanskje til stede. Om det skulle finne på å bite på en fisk skulle jeg alltids klare å legge fra meg bladet.

Jeg fisker som regel uten bivvy på raske "en-natts-pass", men himmelen var såpass mørk at jeg tok turen tilbake til bilen for å hente "huset". En liten stund senere var jeg alt klappet og klart. Tre chodrigger lå godt plassert ute i vannet. To av stengene ble fisket på plassen som jeg har fòret den siste tiden, og den tredje stangen ble lagt en god bit lenger til venstre med tanke på å snappe opp eventuelle forsiktige fisker som gikk å "plukket" litt i ytterkant av fòret. Plassen ble toppet opp med noen håndfuller boilies før jeg satte kursen mot bivvyen.

Stort bedre kan jeg ikke ha det. Ligge på karpesengen og lese fiskeblad mens fiskesuget stiger i takt med artiklene man leser, for så å titte ut av døra å innse at "jaggu, jeg er jo på fisketur".. Herlig!

Midt inne i en artikel av Julian Cundiff (som forøvrig var veldig bra) kom det et par pip fra receiveren. Opp av sengen bar det, men det viste seg å være en flaggermus. Flaggermus som krasjer i sena er jo et kjent fenomen ved mange vann. Jo høyere stengene peker , desto flere fladdermöss-napp, men denne gangen trodde jeg at jeg skulle unngå de. Jeg fisket nemlig slackline og med stangtuppene godt plantet under vannoverflaten, men det hjalp ikke stort. Flaggermusa presterte flere ganger å krasje rett i stanga!! Det siste sammenstøtet var tydligvis litt i overkant for musa, for dyret med avanserte navigeringsutstyret gikk ned for telling og ble sittende omtåket ved siden av banksticken.

I 4-tiden sto jeg opp for å se etter tegn til liv. En rullende fisk, en viftende halefinne eller noen bobbler hadde vært veldig godt for trua, men det var ikke tegn til noe som helst..
Jeg liker fremdeles å tro at det er liv i karpene i vannet og at de svømmer rundt der ute en plass, men en ting som er sikkert er at de ikke lager mye leven her. Hadde jeg ikke snublet over infoen om hva vannet skulle inneholde hadde de trolig fått leve et langt uforstyrret liv uten tegn til fiskekroker og folk i cammoklær. Desverre for fiskene sin del så har jeg ikke tenkt til å gi meg ennå. Det har bare så vidt begynnt. Nå skal det kjøres på utover, så får vi se hva som skjer...

Del 4

Karpetreff denne helgen

2009-06-10T08:11:00.002+02:00

Denne helgen har NCS karpetreff i "Brauttjønni".. Har du ennå ikke meldt deg på bør du ta turen innom NCS-forumet. Selv har jeg ingen mulighet til å delta denne gangen, men jeg er sikker på at de påmeldte kommer til å få en bra helg med karpefiske, øl og generell hygge..

Gjengen som deltok på fjorårets treff i det aktuelle vannet.

7 kilos på Andreas

2009-06-08T12:46:00.003+02:00

Lørdag til søndag lot jeg karper være karper og tilbrakte i steden natten bak feederstangen med målet innstilt på sørv. Sørv ble det forøvrig med en 1030 grammer i topp, men da telefonen fra Andreas kom søndag morgen kjente jeg at jeg aldri skulle vært ute etter storsørven. Karpene hadde nok vært et mye bedre valg.

Uansett pakket jeg sammen om satte kursen mot vannet Andreas befant seg ved. For en ukes tid siden var han uheldig og mistet en fisk der, men denne helgen hadde det gått bedre. Fisken nå lå å ventet på meg så det ble råkjøring i det fine været.
Vel framme fikk jeg titte på en nydelig skjellkarpe med en imponerende vekstkurve.

Her er Andreas sine egne ord fra helgens fiske:

Etter et pass sisthelg etter noe annet enn Kasut karpene, hadde jeg på en fisk midt på natten som jeg desverre mistet.
Før helgen følte jeg at jeg hadde noe uoppgjort med karpene i vannet, så turen gikk derfor tilbake for nok et nattpass.

Gummibåt ble handlet inn sånn i tilfelle, og turen bar strake vegen ut.

Hadde med meg en kompis, som ikke fisker så mye til vanlig men som ble med ut for turen skyld. Aldri feil med litt selskap i natten.

Stengene ble rigget, shelter slått opp og primusen fyra for litt ekte norsk hermetikk. Turen var allerede en suksess, men ville karpene la seg lure?

Ja.

'
MS Propell sjøsatt for første gang!

Etter noen timer med sløving i meitestolen, hoppa jeg ned i soveposen og leste litt Carp World før søvnen kom krypende.
Tror jeg våknet sånn i fire tiden av to pip i varsleren lagt nærmest land iblandt noen blekker.

Ikke noe aktivitet på lina eller hangern... Sikkert en liner tenkte jeg, og sovnet igjen.
I søvne litt senere peip det enda en gang, men kroppen klarte ikke stå opp da jeg forlengst var i drømmeland.
Etter nok et kvarter, kom det to pip til, opp av soveposen og gjøre tilslag i søvne. "Her sitter det jo noe på.." tenkte jeg.
Ser at det henger på en fisk, kan det være en fin mort? Neeei... til min store forargelse var det ei 2-3hg gjedde som hadde boltet seg selv, men som tydeligvis ikke klarte å svømme med et søkke hengende etter seg.

Lempa ut agnet igjen og hoppet i soveposen.
Må ha sovnet hardt, for i halv ti tiden dro det avgårde på den samme stangen, løfta stanga og trodde ikke at det satt noe der.
"Jaja, får vel sveive inn igjen." tenkte jeg. Etter noen runder på snella fikk jeg plutselig kontakt med noe som stanger hardt der ute.
Tror fisken skjønte like lite som meg, og befant seg snart surra rundt en real bunke med blekker.
Det bar ut i gummibåten med håpløse årer, stang og håv, og en av de sykeste fightene jeg har opplevd var på vei til å starte..

Første runden i blekkene gikk greit, to minutter i det åpne vann før fisken igjen satte kursen mot et nytt felt. Der satt den godt.
Brått tok vinden tak i båten, og jeg satt nå nærmest land og fightet en sinna fisk, som ikke ville helt som meg.
Fikk lirket den ut, og igjen inn i nye blekker og ut derfra igjen. Da fant den ut at nok fikk være nok, og tauet meg 50 meter bortover vannet mens gummibåten snurret rundt og rundt.
Må ha vært noe for "Norges dummeste hjemmevideoer"

Hver gang den så meg tok den flere meter av snella og jeg satt bare der og måpa. Tror Jørgen på land også gjorde det, mens han satt der og samtidig gliste mens jeg begynte å bli sliten.
Det gjorde ikke fisken!

Etter en halvtime fikk jeg endelig håvet fisken, og jeg sank ned i gummibåten med sene rundt meg selv fra en av de andre stengene, stanga mellom beina og en åre som fløt ved siden av meg.
Sikkert litt av et syn..

Vel på land kikka en grov sinna karpe på meg fra nettmaskene. Tror nesten jeg var mer sliten enn den!

Målet mitt for karpe i år var en fisk over 3kg, og denne var mye større enn det!

7015g fordelt på 64cm!
I natt sover jeg godt...

"Andreas"

Alright K-faktor

2009-06-08T09:38:00.002+02:00

Fredag kveld tok jeg turen for å stalke litt karper. I den varmeste vika i vannet fant jeg en håndfull fisker som sto å sola seg. En frilinestang ble i hui og hast rigget i sammen med skjelvende hender. 7-8 karper svømte rolig rundt i sirkel. Gang på gang passerte de helt inne ved land før de forsvant ut i vannet, for så kom tilbake til samme plass et lite minutt senere.

Når stangen var rigget og fiskene var på vei utover benyttet jeg anledningen og la ut en loff-bit med krok i. Biten ble fisket i ansiktshøyde og hold nede ved hjelp av et par SSG-splitthagl. Jeg satte med ned bak en busk og ventet inn fiskene. Det tok ikke mer enn 30 sekunder før de rolig kom svømmende mot loff-biten. Den første fisken stoppet en liten millimeter fra agnet, inspiserte det og svømte videre. Det samme gjorde alle de 7-8 andre karpene. Noen få minutter senere kom de tilbake igjen. Også denne gangen passerte de noen få millimeter unna. Først på runde nummer 5 var det en av fiskene som fant agnet for fristende. Inn gikk loffbiten og mothugge satt som det skulle. Etter en kort, men frisk fight kunne jeg beundre en sinnsyk speilkarpe. Den var ikke mange kiloene, men for en fasong!! Den var ikke mer enn 40 cm, men vekta viste 2250 gram!

Nytt karpevann ?

2009-06-05T08:31:00.002+02:00

At det dukker opp noen nye karpelokaliteter i dette landet ser jo vi karpefiskere på som spennende. Selv om direktoratet for naturforvaltning får angst og til stadighet kommer med nye lovforslag for å få slutt på denne forferdlige fiskeformen, øker populariteten fra uke til uke.
Der ligger trolig også grunnen til at mange nye vann har dukket opp de siste årene. Nordmenn har de siste 50 årene løpt rundt med spinner, stingsild og andersdupp, men det er jo som kjent ikke helt den rette medisinen for å lure karpene. Nå begynner folk å slepe med seg boilies, baitrunnere og bivvyer til nær og fjern, og vips så dukker det opp karper både her og der.

De nyeste karperyktene var det riktignok ikke karpefiskere som sto bak, men lokale garnfiskere. En karpe i 6-8 kilos klassen skal ha blitt fanget i Steinsfjorden av alle plasser!!

Med sine 14 km² er det mye vann å boltre seg på. At fiskene kan svømme rett ut i Tyrifjorden (139 km²) gjør jo ikke saken lettere!!
Så er det noen karpefiskere der ute med et stort pionér-sug og alt for mye fritid, så er det bare å sette i gang.

Lykke til !!

Vinneren er kåret

2009-06-03T16:07:00.003+02:00

Før helgen nevnte jeg at det skulle bli en liten uhøytidelig konkurranse her på siden. Kort fortalt var det snakk om 2, 5 kilo boilies i premie til den som lurte opp den største norske karpa den helgen (med påfølgende fangstrapport)..
Det så lenge ut til å bli en blankehelg for hele hurven. Det var ikke mange karpene som lot seg lure, så en 500 grammer lå lenge ann til å stikke avgårde med premien. Så dukket det opp en rapport fra Åsmund som kunne fortelle om større karpe enn 500 gram. Langt fra noen monsterkarpe, men en veldig hyggelig fisk..

Her kommer vinnerrapporten fra Åsmund:

Pinsa kom med et fantastisk vær i år, og da kan man ikke sitte inne og sture foran pcen. Fisking var planen, og fisking ble det. Stein hadde meldt sin ankomst for å få revansj for fjorårets sutermiss i Stokkevannet, og samtidig ville han ha noe å fylle formiddagen med. Jeg foreslo karpestalking, og slik ble det.

Jeg møter Stein i ellevetida på lørdag, og vi drar innover mot karpevannet. Vannet er lite, og inneholder et greit antall karper fra de veldig små opp mot fem kilo. Ingen monstre (selv om det går rykter om en gammal diger en) men veldig artige fisker å fiske på med lett utstyr.
Jeg har sett endel fisk der i det siste, og mistet en grei en på fredag. den ruste rett inn i sivet, snagga og var vekk. Bittert å miste fisk på den måten, men samtidig godt å få en bekreftelse på at de er bitevillige. Vi går langs vannet og titter, men kan ikke se noen fisk Mens vi passerer noen trær mellom stien og vannet nærmer vi oss stedet jeg mistet fisken dagen før. Jeg forteller Stein om de siste dagenes observasjoner og den mistede fisken, og i det vi kommer frem til åpningen i trærne og vegetasjonen langs vannkanten titter vi ned i vannet.Der kan vi nyte synet av intet mindre enn seks fine karper stå og kose seg i formiddagssolen. Så mange har jeg aldri sett på en gang der, så det var selvsagt over all forventing. Trua steg kraftig, og vi forter oss å komme i gang. Vi velger å fore opp en plass litt bortenfor, og tusler litt frem og tilbake for å kikke etter fisk vi kan fiske på. Etter en liten stund finner jeg en som står rolig inne ved sivkanten. En flott speilkarpe jeg har prøvd meg på tidligere, men som til nå har vært svært skeptisk. Jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk. Kroken, smekkfull av maiskorn blir plassert et lite stykke foran den, og etter ca et minutt med hjertet i halsen ser jeg fisken svømme bort, åpne kjeften og suge i seg mais og krok. Det er et fantastisk syn når karpa åpner kjeften på vidt gap og nærmest støvsuger krokagnet inn. Tilslaget sitter, fisken skjønner at det er noe på gang og det skriker i snella. Den setter selvsagt direkte kurs mot et lite liljebelte rett utenfor, og har åpenbart bestemt seg for å ikke gi seg uten kamp. Karpe er en nysgjerrig fisk, og som så mange ganger før tar det ikke lang tid før det er flere andre fisker inne og følger med. Et par av dem følger etter den kroka fisken stort sett under hele fighten. Etter en intens fight inne blant siv og liljeblader virker det som om karpa har gitt seg. Selvsagt setter den seg fast i sivet inne ved land, og Stein må ta med seg håven og vasse et godt stykke ut før han klarer å lukke nettet rundt fisken. Vel plassert på matta blir fisken beundret, før den veies til 3600 gram, fotograferes og til slutt settes tilbake der den hører hjemme.

Desverre får vi ingen flere fisk, og etterhvert blir det så varmt at vi gir oss. Vannet er grunt, og har ikke noen særlig dype steder for fiskene å kjøle seg ned.Vi finner endel fisk, men de står inne i skyggen langs land og trykker. Åpenbart påvirket av den stekende heten. For det første er de temmelig uinteressert i mat under slike forhold, for det andre er det ganske enkelt ikke forsvarlig å fiske på dem når de står inne i den tette skogen av takrør. Etter en god kopp kaffe og en fin fiskeprat gir vi oss. Kvelden nærmer seg, og suteren skal på land i Stokkevannet. Det er dog en annen historie :)

Åsmund

Wet and wild!

2009-06-03T14:57:00.003+02:00

Det hender det dukker opp noen fiskebilder i mailboksen, og i går lå det en nydelig serie bilder og lyste mot meg. Pete har tydeligvis hatt med seg kamera på helgens fisketur, så da Daniel tok av seg klærne var ikke Pete langt unna.. Resultatet ble jo fortreffelig!!

Havfruen på karpetur..

Nå risikerer jeg sikkert bank av "The Big F..... Swede" neste gang jeg treffer han, men jeg er villig til å ofre såpass for å få fram slike praktfulle bilder (Sorry Daniel) :)

Fisket var vistnok så som så, men kjenner jeg de rett var det sikkert en strålende tur i det fine været..

Prosjekt X - Del 4

2009-06-03T09:52:00.004+02:00

Iført Cammodress og i skjul av mørket, ble bilen i går lastet full med europaller. Så gikk kursen mot Prosjekt X vannet. Trillebåren fungerte strålende som "palletralle", men det var mer enn tungt nok å få plassert pallene rundt vannet. Jeg har truffet mange (flue)fiskere opp igjennom årene som mener vi karpefiskere er late. Det er sant at vi ikke trasker rundt i ukesvis på Hardangervidda, men å bære 100 kilo utstyr en kilometer eller to er nok minst like slitsomt. Om jeg kun skulle hatt med meg en #4 stang og en liten flueboks så skulle jeg lett kunne gått langt jeg å..

En stabel fiskeplass.

Pallene ble plassert på to helt forskjellige plasser. Den ene som har fått navnet "Myra", er som navnet tilsier er smule fuktig. Her holder også noen av vannets få vannliljer til, så fisket her vil trolig bli rett under stangtuppen. Nærdistansefiske er morro, men når man sitter på "gyngende grunn" kan det bli litt vel slitsomt. Det er ikke store bevegelsene som skal til for å skremme livet av eventuelle karper.
Etter at 3 paller havnet på denne plassen gikk turen videre til en annen swim som ennå ikke har fått noe navn. Dette ser jeg for meg blir en båtswim hvor fiske på langt hold (over på andre siden) er eneste mulighet. Det er brådypt og få spennende features i nærheten. Bruker man derimot båt for å ro ut agnene vil denne plassen gi mange muligheter. Vegitasjonskanten på andre siden av vannet ser veldig spennende ut, og det området får også trolig flest soltimer i løpet av døgnet. Sikkert et sted karpene trives.

7-8 kilo boilies ble kastet ut litt her og der langs land i helgen, men nå var det ikke spor igjen etter de. Det behøver jo ikke bety at det har vært karper innom å spist, men jeg liker å tro at de har fråtset i boiliene mine..
5 kilo boilies og 5 kilo hamp/mais- blanding, ble toppet over de samme områdene. Like greit å sette igang fòringen nå. Snart er det vinter, så det gjelder å komme igang snart..!

DEL 3 DEL 2 DEL 1

Varmt og resultatløst

2009-06-02T12:16:00.005+02:00

..men alright anyway!

Den siste uka har gikk med til en bråbestemt fòringskampanje med Frederik i et karpevann jeg knapt nok har fisket tidligere. Bøtter med fòrmais, pellets og boilies havnet i området vi skulle fiske en uke senere. Søndag kveld var det klart for fisking..

En stang med boltrig/boilie og en med methodefeeder/plastmais ble raskt plassert ved vannliljene som hadde fungert som markør den siste uka.
Plassen var relativt vanskelig å komme til grunnet store mengder kratt, så kun den mest nødvendige ble tatt med. Senga ble derfor liggende i bilen, så natten ble tilbrakt sittende i karpestolen. En matchstang ble med for å underholde meg gjennom natten. Vannet huser en og annen suter, så øynene skulle ikke bli vansklig å holde åpne. Det var i allefall planen.
Det ble på langt nær så mye action som jeg hadde håpet. Rundt 0300 fikk jeg et løftenapp, men jeg klarte ikke å kroke fisken. Noe mer napp ble det heller aldri. Det rullet en og annen suter litt her og der, men det virket ikke som om de var spesielt interresert i fòret mitt. Sannsynligvis har de mer enn nok mat fra før. Fisk som ikke er sultne blir jo som kjent litt værre å ha med å gjøre.

Utpå natta ramlet også Frederik inn for å fiske morgentimene. De skulle vise seg at det ikke var så mye mer action for han heller. Jeg tror han meldte om et misset løftenapp. Thats it..
Når det var blitt lyst satte karussen i gang med å gyte. Det plasket periodevis bra rundt føttene mine. Fine fisk fra kiloen og oppover koste seg med den årlige orgien.

Det ble aldri noen karpe på oss, men helt resultatløst var det likvel ikke. En karpe av typen "stor" rullet 20 meter fra plassen jeg fisket. Jeg hadde øynene plantet akkurat på plassen den kom opp, så det var ingen tvil om hva det var. Da har vi i det minste fått en bekreftelse på at vannet huser karpe. Stor karpe...

Kjøreturen hjem fra fisketuren var trivelig. Den har en tendens til å være det når man vet man skal hjem å legge seg. Få ting slår å legge seg når man vet at alle andre skal stå opp. Været vår såpass bra at jeg bråbestemte meg for å dra innom noen andre vann og dammer for å titte litt i det varme sommerværet. En hamburger på Shell fikk bli froksten før runden først gikk til CarPark. Det har ennå ikke dukket opp tegn til karper der i år. Det har blitt fisket noen resultatløse netter, men de var som regel resultatløse selv før fiskedøden. Totalt tror jeg vi fant 5 døde karper i vår. Det er godt mulig at mange flere har død, men da synes jeg at flere fisk skulle ha dukket opp når isen gikk.
Det var greit å få øye på karpene der i fjor, men i år har vi ikke sett en eneste fisk. Litt snodig er det, men det finnes kanskje en forklaring. De fiskene vi stort sett alltid la merke til i fjor var en håndfull speilkarper som oppholdt seg i det samme området hele sommeren. Det er de samme fiskene vi fant døde i år, så det er jo forståelig at ikke de soler seg der lenger. Alle de andre karpene så vi ikke mye til i fjor. Fisk som Loffen har vi enda tilgode å se i vannet, så den store vegitasjonsmengden skjuler nok mye fisk.
Jeg tror likevel jeg venter litt med å starte fiskingen der i år. Det hadde vært godt å få en bekreftelse på de svømmer rundt der først.

Etter å ha gått to runder rundt vannet satte jeg kursen mot The Claypit. Utstyrt med flytepellets og sprettert var målet å se om de var villige til å plukke noe mat fra overflaten i det varme været. Det skulle vise seg at det gikk greit, men de holdt på såpass lang ut av jeg ikke var i stand til å fiske etter de uten en "Controller". Det hadde jeg selvsagt ikke med meg, så jeg fikk nøye meg med å titte på speilkarper som slurpet i seg pellets i sola. Ikke helt feil det heller..

Konkurranse!!

2009-05-29T12:47:00.003+02:00

Nå har det seg jo sånn at denne helgen sikkert blir en fin fiskehelg for mange. Den ekstra fridagen øker jo sjansen for action med mange hakk. Jeg tenkte i den anledning dra i gang en liten minikonkurranse!

Den av dere som fanger den største norske karpa denne helgen (29.05 -01.06) og sender meg en fangstrapport stikker av med 2,5 kilo av Dynamite Baits Fresh Prawn and Spicy Shellfish boilies

Vinneren dukker opp på disse sidene onsdag 03.06. Fangstrapporter kan sendes til op.storfisk (alfakrøll) gmail.com..

Meta på!

En liten blanketur

2009-05-29T12:38:00.004+02:00

Jeg fikk med fruen på en ny liten kveldstur i går. Vi trappet opp ved et lokalt karpevann med to stenger hver. De hjalp hverken at vannet var lokalt, fiskene var mange eller at forholdene var fine. Det ble en god gammeldags "blanketur"!
Jeg fikk riktignok et dropback utpå kvelden, men mothugget ga ikke noe resultat. Det er kanskje litt vel optimistisk å forvente alt for mye action på en 3 timers karpetur..

Det ser mørkt ut for helgens fiske for min del. Jeg kommer meg ikke ut før natten søndag til mandag, men den natten er jeg spent på. Nok et vann har blitt fòret en ukes tid, så vi får se hva om det kan gi noen uttelling.

Kveldstur til The Claypit

2009-05-28T10:54:00.003+02:00

Tok med fruen på en kveldstur i går. Målet var å lure en karpe eller to i The Claypit, men en real brasme hadde jo heller ikke vært feil. Da vi pakket utstyret inn i bilen kom tidenes Haglbyge. Jeg har aldri sett maken til hagl. Det gjorde nesten vond å befinne seg utendørs. Troen på fisk sank raskt da vanntempen måtte ha halvert seg etter den kalde skuren med isbiter. Tydelig hadde vi flaks, for da vi senere kom fram til vannet, viste det seg at skuren hadde passert lenger bort. Flaks! Vanntempen var fremdeles bra..

Vi rigget så hver vår stang. Jeg satset på en Methodfeeder med en 15mm boilie, mens Ina kjørte på med plastmais i steden for boilie.
Det skulle ikke ta mer enn en times tid før det dro avsted på boilien min. Desverre hadde sena gått rundt en rot på bunnen, og alt satt "dønn" fast. Gode råd var dyre, men heldivis er jeg dårlig på å rydde ut av bilen. Langt der bak inne blandt gamle boilieposer og sure sokker fant jeg vadebuksene. En liten løpetur senere var jeg ute i vannet med stangen under armen. Sena kom seg fri og til min store overraskelse hang fisken fremdeles på. Du skulle vise seg at det var samme brasme jeg kroket på omtrent samme tiden i fjor! Den var like "stor" i formen, men fremdeles syltynn.
Til våre kjære svenske lesere må jeg fortelle at stor brasme i Norge ikke er helt det samme som i Sverige. Får man en norsk 4 kilos glir den rett inn på topp 10 over Norges største brasmer. Jeg var med andre ord veldig fornøyd med denne gamle kjenningen. Vekten var 25 gram mindre enn i fjor og viste dermed 3825 gram. Ikke helt på samme nivå som Bysjön, Rögle dammar og Hossmoån, men knallbra til Norge og Akershus å være..

3825 gram / 62 cm..

Det skulle ikke ta mer enn en liten halvtime før det igjen dro avsted. Denne gangen var det fruens plastmais som hadde vekket interessen hos en fisk. Fisken hang på, men så kom en rask rusning mot høyre og vips så var den borte. Vi rakk aldri helt se hva det var som hadde latt seg lure. Muligens var det en karpe, men det kunne strengt talt like gjerne hvert en brasme. Det hadde vært spennende om det var flere store brasmer i vannet enn kun den ene.. Må si det var en meget frustrert frue der uti i skogen!!

Vi fisket noen timer med dupp/mais utover kvelden, men noe mer liv var ikke mulig å klemme ut av vannet. Etter en kaffekopp i halvmørket bestemte vi at nok fikk være nok..

Forhåpentligvis ønsker dama revansje på fisken hun mistet, så da finnes det håp om at det blir flere fisketurer på meg :)

Prosjekt X - Del 3

2009-05-27T09:34:00.003+02:00

Jeg hadde ikke planer om å starte fiskingen i vannet før alt var klappet og klart med fòring, swimmer og annen tilrettelegging. Fiskene har jo svømt der i 30 år, så noen måneder fra eller til burde jo ikke ha noe å si, men da jeg her om dagen var innom for å titte litt mer, bestemte jeg meg likevel for å legge en natt ved vannet. Det kunne jo av en eller annen merkelig grunn være lett å fange fiskene. Da hadde det jo vært dumt å bruke måneder på swimrydding og fòring. Det var kanskje en litt vel optimistisk tankegang. Karper som har spist lokal føde som fjærmygg og andre småkryp i en halv mannsalder bruker jo ikke hive seg over første og beste boilie.

Likevel trappet jeg opp for mitt første forsøk ved vannet. Jeg har ikke fått ut fingeren og dratt med meg noen båt ennå, så en liten plass som egentlig ikke byr på så mange fiskemuligheter, men som er lett tilgjengelig fikk bli basen for natten. Om ikke noen fisk skulle la seg lure så får man jo bruk for hver eneste time man legger ved vannkanten. Kanskje får man se en rulling i morgensola eller vannliljer som rister mens bublene stiger opp til overflaten..

Bunnenforholdene var som forventet elendige, så riggene som hang på fra Ulsrudfisket ble byttet ut med chod-rigger. Det regnet kraftig hele kvelden, men heldigvis roet det seg utpå natten. Jeg ble sittende å drikke kaffe til lenge etter mørket hadde dukket opp. Det var som om jeg forventet at et gammelt monster av en karpe skulle hive seg opp i luften og bryte stillheten med et kjempeplask, men monsteret dukket aldri opp. Vel, det knaket og braket fælt inne i skogen bak meg, så jeg hadde muligens et monster i nærheten, men det var ikke et slikt monster jeg hadde sett for meg..

En og annen mort brøt vannflaten i ny og ne, men bortsett fra de var det ikke mye tegn til liv. Jeg kom meg omsider ned i soveposen, men spenningen var så stor at jeg sleit med å få sove. Jeg kunne ikke tenkte på annet enn gamle store speil og skjellkarper. Kunne det virkelig svømme slike fisk her? Ahh! Tankene kværnet fram og tilbake i skallen noen timer, men jeg må ha sovnet etter hvert, for når nappalarmet ga fra seg to raske pip klokken 0430 skjønte jeg ikke hvor jeg befant meg..
Det er morro i grunn hvor utrolig ”borte” man kan være når skriket fra nappalarmet omsider dukker opp. Det er som om ferden bort til stangen går på autopilot.
Jeg husker en tidlig morgen på Ulsrud for noen år siden hvor jeg var hellig overbevist om at jeg fisket ål helt til en karpe dukket opp i håven. Det hadde vært mange ålepass i Årungen før den turen, så når nappalarmet signaliserte hugg var jeg helt sikker på at jeg befant meg en plass ved Årungen. Jeg gjorde som man alltid gjør under ålefiske, ga maks flex i stangen, strammet bremsen og presset det jeg var kar om for å hindre ålen i å feste seg i noe ukjent snagg på bunnen. Jeg kommer aldri til å glemme når en skjellkarpe i 7-8 kilos klassen gled inn i håven. ”Det skal da ikke være karpe her”- kan jeg huske at jeg sa til meg selv, før jeg sakte, men sikkert kom på at jeg befant meg i demningsvika i Ulsrud på karpefiske, og ikke i Årungen på jakten etter ål. Stakkars karpe. Tror ikke de noen gang har blitt landet så hardt og brutalt i det vannet..hehe.

Vel, tilbake til Prosjekt X.. De to pipene var nok til å få pulsen opp i takhøyde, og jeg ble lysvåken på et brøkdel av et sekund. Noe mer lyd kom desverre ikke. Trolig var det snakk om en mort som hadde forsøkt seg på boilien, men jeg liker å tro at det var en 17 kilos som kom borti sena med brystfinna!!
Noe mer søvn var jeg ikke stand til å få til, så jeg satte igang med en ny baconfrokost. Jeg kommer nok til å bli smellfeit hvis det tar lang tid før disse karpene lar seg lure. Får inderlig håpe at han Fedon-fyren har rett med teoriene sine.

Det var en utrolig fuktig morgen. Morgendisen lå tjukk over vannet og det var stille som i graven. Ingen fugler kvitret og ingen kvister knakk i skogen. Var det karper igjen i vannet var det nok ute og spiste nettopp nå. Kl 0700 ble jeg desverre nødt til å pakke sammen for å komme meg på jobb. Jeg skulle gjerne ha blitt der noen flere timer, men det får bli en annen gang. Nå skal flere swimmer gjøres klare så tror jeg nok at en real fòringskampanje skal settes igang etter hvert..

Del 2
Del 1

Drømmefiske i Ulsrud

2009-05-25T13:07:00.006+02:00

Det begynner å bli noen sesonger siden sist jeg fisket mye på Ulsrud. Vannet som i mine og mange andres øyne alltid har vært norges karpevann nummer 1. Etter noen år hvor jeg nærmest var bosatt langs bredden på Ulsrudvann fikk jeg brått nok. Det ble litt for mange episoder med hundeeiere som kastet pinner på tvers av senene, grøftefyll og ikke minst følelsen av alltid å ha folk rundt seg. Nå er jo dette en del av sjarmen med Ulsrud, men nok fikk være nok. Så, i vinter en gang fikk jeg plutselig for meg at det skulle vært interessant å legge noen netter ved vannet igjen. Den første turen tilbake til Ulsrud kan dere forøvrig lese om HER. Alt etter den ene natten merket jeg at nok fikk være nok. Smekk full parkeringsplass, Tonnevis med spørsmål og det evige maset, fikk meg til å skrinlegge resten av turene til vannet også denne sesongen. Heldigvis glemmer man raskt, for alt en uke senere under MBCC i Vittsjön, fikk jeg igjen suget tilbake på Ulsrudkarpene. Jeg var ikke i stand til å få sove den siste natten under konkurransen, så jeg brukte i steden natten til å gruble på hvordan jeg skulle gå fram på Ulsrud. Vannet er jo ikke spesielt næringsrikt, så tanken var å overgå alt som tidligere hadde funnet sted av fòrkampanjer. Enorme mengder boilies over en 14-dagers periode var nødt til å fungere.. Jeg startet fòringen på et relativt stort område, for så å samle fòret mer og mer for hver dag som gikk. Den første dagen startet jeg opp med 7 kilo boilies, for så å trappe opp med 5 kilo neste dag. Slik gikk hver dag den første uka. Rett fra jobb, opp til vannet, labbe avsted med bøtta i armen, for så å stå en times tid med kasterøret. 5 kilo med 15mm boilies tar lang tid!! Da den første uka var over roet jeg litt ned på fòringen. 35 kilo ferske 15mm hadde alt havnet i vannet, så fiskene burde ha oppdaget plassen. Det tre dagene som gjensto fram til fiskingen toppet jeg derfor bare opp med 3 kilo den første dagen, 2 kilo neste dag og en liten kilo siste kvelden før jeg skulle fiske. Teorien var at fiskene nå måtte lete litt mer etter maten så huggene skulle komme raskt når jeg først satte igang med fiskingen. Vel, det var i allefall teorien. Spenningen var stor da jeg onsdag kveld sto ferdigrigget og tittet utover området jeg hadde fòret de siste ukene. Trolig ennå mer spennende enn det bruker å være å starte en fisketur. Jeg satt med en følelse at det nå var enten eller (som det strengt talt alltid er). Enten ville det bli helt ”texas”, eller så lå det et berg av urørte boilies der ute framfor meg. Daniel som også hadde fòret hardt /på en annen plass) de siste ukene kom innom for å slå av en prat. Vi skulle begge fiske hele helgen, og hadde ikke mer en nevnt at ”det hadde vært kult om det kom opp en 10`e plus`are”- før det dro avsted på stangen min. Vel, jeg trodde strengt talt at det var snakk om en and da to gakkgakks dukket frenetisk på fòrplassen mens vi skravlet. ”J%&la Donald”- ropte jeg i det jeg satte inn mothugget, og i det samme lettet begge flytefuglene. Jeg hang fremdeles fast i noe som sprellet, så da var det nok karpe likevel. Daniel melde om stor fisk da den noen minutter senere gled inn i håven. Veldig stor så den ikke ut til å være. Den virket kort, men til gjengjeld var den latterlig feit! En del rogn var det nok snakk om, men det var liten tvil om at den hadde kost seg på fòrplassen de siste ukene. Hjertet mitt gjorde noen ekstra slag da vekten viste 11325 gram. Jeg slapp løs et lite jubelbrøl blandt furuleggene. En karpe over de magiske 10 kilo i Ulsrud var noe jeg alltid hadde drømt om. Det begynner å bli noen års siden 2005-sesongen da 9 kilosene ramlet inn. Den mye omtalte champagnen var med på de fleste Ulsrudturene på den tiden, men større fisk enn 9880 gram var jeg aldri i stand til å lure. Nå lå den plutselig her framfor beina mine. Champagnekorken fløy utover Ulsrudvann og 100 måker lettet i mørket. 20 kilos-sigaren fra årets frankriketur var også med, så snart satt jeg med sigar i munnviken og Champagne i høyrehånden. Det var ikke mer enn 2 timer siden agnene ble plassert i vannet, og der satt jeg alt med et kjempeglis rundt munnen. Daniel trakk seg etter hvert tilbake og jeg ble sittende igjen alene med sigaren og campagnen min. Karpa ble puttet i karpesekken, og Daniel skulle komme tilbake neste morgen for å hjelpe til med bildene. Jeg ble sittende lenge oppe å nyte livet. Først i 3-tiden krøp jeg ned i soveposen, men en liten time senere fikk jeg det for meg at jeg skulle fiske litt karuss. Så veldig bra gikk det ikke da først en suter kjørte seg fast i vannliljene og en karuss noe senere løsnet ved håvnettet. Det gjorde likevel ikke så mye. Jeg hadde alt fått mer enn jeg noen gang kunne drømme om. 0600 dukket Frederik opp. Det ble noen liter med kaffe, så da Daniel dukket opp noen timer senere, var det ingen grunn til å vente lenger. Blitzene haglet over tjukkasen som hadde fått tilbringe natten i karpesekken.

11325 sinnsyke gram

Resten av dagen gikk med på denslags man som regel gjør på karpetur. Riggknyting, boklesing, matlaging osv. Etter hvert kom kvelden og troen på action kom tilbake. Et nytt forsøk på karussen ble gjort, noe som resulterte i 2 stk over kiloen. Største havnet på 1425, noe som må sies å være godkjent til Ulsrud å være. Karpene så jeg derimot lite til. Da klokken var blitt 0200 var det bare å gå å legge seg. Jeg sovnet som en stein og våknet ikke før jeg fikk matforsyninger neste formiddag (takktakk). Formiddagen bruker ofte å være en god periode på døgnet, men da klokken var blitt 1130 og det ennå ikke var tegn til liv, begynte jeg å miste troen. Et par ender svømte fram og tilbake over fòrplassen, men det så ikke ut som de fant noen boilies. Jeg tolket dette som at jeg hadde blitt ribbet i løpet av natten, så 20 boilies boilies pr stang ble kastet ut ved hjelp av kasterøret. Det var tydligvis en fornuftig ting å gjøre, for 30 minutter senere dro det avsted på den midterste stangen. Fisken sloss godt, men den kom seg etter hvert inn i den ventende håven, og videre opp på avkrokningsmatta. Lengden viste 74cm og vekten var 8650 gram. Jada!!!

8650 gram

Resten av dagen var fuktig. Det regnet mer eller mindre hele dagen, så det meste av tiden ble tilbrakt liggende under tak. Først sent på kvelden ble det såpass opphold at jeg tok sjansen på litt mer karussfiskeri. Også denne kvelden var det liv i fiskene. Duppfiske med mais/mark leverte 3 stk før klokken ble midnatt. Toppfisken veide nok en gang 1425 gram.

Neste morgen våknet jeg uvanlig uthvilt. Nappalarmene hadde ikke gitt fra seg noe lyd, men det var ennå håp om en formiddagsfisk. Eirik dukket opp med gratulasjoner til storfangsten, og kokekaffen han hadde med falt i god jord på en plass kun pulverkaffe var å oppdrive. Frederik som også hadde ”blanket” denne natten ramlet også innom, så litt skitprat og kaffedrikking ble det også denne formiddagen. Jeg satt lenge å håpet på et nytt ”12-hugg”, men det virket ikke som det skulle bli noe denne dagen. Solen tittet omsider fram, så jeg brukte stor deler av dagen i toppen av et tre rett bak bivvyen. Planen var å finne noen potensielle ”stalking-karper”, men det var uvanlig lite fisk å se. Plassene som bruker huse en karpe eller ti var rensket for fisk. Frederik kunne melde om det samme fra et par andre plasser i vannet. I løpet av dagen la jeg bare merke til en karpe, men den hastet raskt avsted og virket over hode ikke interessert i mat. Daniel som hadde fisket 2 resultatløse netter i andre enden av vannet kom utpå ettermiddagen innom med en pose full av junkfood. Snakk om luksus! Stor BigMacmeny servert på ”swimmen” er ikke hverdagskost.. Kvelden var fin og solen tørket opp det meste av regnet om hadde kommet det siste døgnet. Jeg gjorde ett nytt forsøk etter karussen, men den var tydligvis godt tilbake til sin vanlige kjipe væremåte. Det bubblet masse på fòrplassen, men noen hugg var jeg ikke i stand til å få. Jeg tipper de tok krokagnet en milion ganger, men når karussen først er kjip, er det nærmest umulig å få noen vettige napp. Det kunne ikke sammenlignes med de andre kveldene hvor flere centimeter lange løftenapp til stadighet dukket opp. Jeg holdt på til langt på natt, men i 3-tiden ble jeg nødt til å gi meg. Rundt 0500 bar det opp av sengen. Bremsen skreik av full hals og det samme gjorde receiveren.. I spranget bort til stangen la jeg merke til at regnet var kommet tilbake igjen. Det bøttet ned vann fra himmelen, men det gjorde ikke stort da jeg hang fast i en sinna karpe. Jeg fikk lirket fisken over og under de andre senene, og utrolignok kom også denne fisken seg opp på avkrokningsmatta. Det første jeg tenkte når jeg så karpa var at det ikke kunne stemme. Det var en gammel kjenning. Ikke så veldig gammel heller.. Faktisk samme karpe som lot seg lure den første kvelden. Jeg lette etter et litt snodig skjell den hadde på den ene siden, og der lå det plutselig å lyste mot meg. For sikkerhets skyld målte jeg lengden, og da den også denne gangen viste 76 cm var saken avgjordt. Samme fisk hadde latt seg lure igjen. Kun 80 timer siden den sist var på krok. På en måte føltes det litt kjipt, og jeg kunne gjerne tenkt meg en annen karpe, men på den andre siden var fisken sinnsykt stor til Ulsrud å være, så klage var det siste jeg skulle gjøre. I mine øyne var det ikke tvil om at den kraftige fòringen var grunnen til den bekymringsløse frotsingen til den karpa. 1000 vis av boilies uten krok får nok de fleste karper til å senke skuldrene noen hakk.. Vekten var noe mindre denne gangen. 100 gram for å være nøyaktig. Mengden møkk som lå igjen i karpesekken etter den forige turen på land gjør jo sitt til å forklare akkurat det vekttapet.

11225 gram..

Turen hadde overgått all forventning, men det skulle bli mer. Mobilen var ”slut i batteriet” så jeg vet ikke helt hva klokken var, men trolig rundt 0800 en gang var det igjen fisk på kroken. En ny tjukkas fikk se innsiden av håven, og også denne var bra. 8300 gram for å være nøyaktig! Snakk om eventyrelig fiske!. Med tanke på at Ulsrud leverte 4 karper i løpet av hele fjorårsesongen er 4 fisk på 4 netter helt sinnsykt! Nå ble det jo et par karper den første natten der i år å, så totalen skulle være oppe i 6 karper på 5 netter. Sinnsykt!!

8300 gram.. En perfekt avslutning.

Etter hvert gjensto bare nedpakkingen og båtturen tilbake til bilen. Frederik trappet opp og hjalp til med bæringen. Genialt. Hadde han ikke gjordt det ville trolig batteriet til elmotoren fremdeles stått ved vannkanten. Tror jeg må begynne å trene snart..

Hurra!

2009-05-24T20:43:00.000+02:00

Mer info kommer..

Off we go, let the trumpets blow - Langhelg!

2009-05-20T12:01:00.006+02:00

Jeg tror jeg begynner å bli skrullete. I går hadde jeg tenkt meg ut på et kveld/nattepass etter karpene, men det viste seg at jeg hadde regnet feil på dagene denne uken. I går var det nemlig den store tøffeldagen hjemme, så fisketuren jeg hadde sett for meg kunne jeg bare glemme. Jeg som nesten hadde fangstrapporten klar i hode alt.. Det er sikkert denne fri-torsdagen som har gjort sitt til at kalenderen min ikke ser ut som alle andre sine kalendere.
Min store trøst er at det nå kun er noen få timer igjen på jobb. Da bærer det ut på tur igjen. Avspaseringen på fredagen er fikset så nå ligger alt tilrette for en god gammeldags langhelg. Onsdag kveld til søndag ettermiddag er jo nesten som en ferieuke. Sweet!!
Plassen jeg skal fiske har også blitt fòret kraftig i to ukers tid, så jeg er spent på hva som vil dukke opp. Enten er karpene propp fulle av boilies og orker ikke tanken på en munnfull til, men jeg håper og tror at det kan bi litt "texas" på swimmen de neste dagene. Vi får se hva som skjer. Champagnen er uansett pakket ned i baggen om 10+ karpen skulle dukke opp.

Da blir det trolig ikke noen oppdateringer på denne bloggen de nærmeste dagene, men det dukker nok opp noen rapporter etter hver tenker jeg.

Ut å fisk folkens!!

Denne helgen ble det karpe

2009-05-19T08:46:00.003+02:00

Jeg hadde bare muligheten til en natts fiske denne helgen, så da arbeidsdagen var ferdig fredag ettermiddag, gikk turen mot Lier og det kjente karpevannet der. Båten ble pumpen opp og alt utstyret ble kjørt ut mot fiskeplassen jeg hadde bestemt meg for å tilbringe natten ved. Campen ble rigget (det begynner å gå raskt nå) og stengene ble raskt plassert der jeg ville ha de. To av stengene havnet i hvert sitt bittelille hull i vegitasjonen, men den tredje stangen ble fisket i vegitasjonskanten mot et større vegitasjonsfritt område.
Sikten var veldig bra så vannkikkerten fikk jeg ikke bruk for. Det var ingen problem å se hvordan bunforholdene var på 3 meters dyp. Desverre var det veldig lite fisk å se. Jeg så faktisk ikke en eneste karpe hele fredagen. De bruker jo ikke være vanskelig å få øye på i dette vannet, men nå virket det som om de var sporløst forsvunnet. Jeg satset på at de uansett ville dukke opp etter hvert så resten av kvelden ble heller brukt på å lese bok, drikke øl og lage pytt-i-panne.. Fantastisk turmat forøvrig. Greit med litt variasjon til Real Turmaten jeg har levd på de siste 3 årene..

Natten gikk rolig for seg. Den gjør som regel det i Damtjern. Formiddagen har en tendens til å levere 90% av fiskene. Sånn er det kanskje i mange vann, men nettopp her kan man nesten stille klokken etter huggene. Normalt når man våkner utvilt neste dag uten tegn til aktivitet i løpet av natten kan man kjenne skuffelsen over nok en blankenatt, men ikke i Damtjern. Da vet man at man har den beste tiden igjen. Jeg spratt derfor ut av soveposen kl 0800 og satte igang kaffemaskinen (gassbrenneren og pulverkaffen). En og annen karuss var oppe å rullet litt i morgensola, men karpene så jeg ikke noe til. Klokken var blitt nærmere 10.00 og jeg var halveis ned i pakke nummer 2 med bacon da receiveren ristet i lomma. Jeg tittet bort på stangen og der sto stangtuppen og ristet forsiktig i sola. Mothugget sattes inn og fisken hang på. Fighten gikk fint tross mye vegitasjon, og etter noen få minutter kunne jeg hvile øynene på en syvkilos skjellkarpe.
Etter noen raske selvutløserbilder svømte den igjen tilbake ut i det klare vannet..

Ikke blandt de største i vannet, men en flott resultat på en kjapp natts fiske..7250 gram.
Trolig tidenes dårligste cropping på bildet, men det gikk litt raskt i svingene. Trynet mitt her dere sikkert sett før uansett :)

Flagg, pølser og is (eller boilies, baitrunner og karpe)?

2009-05-18T10:56:00.005+02:00

Det var mange fiskestenger og boilies som ble luftet denne helgen. Selv fikk jeg bare fisket en natt, men en fin skjellkarpe ble det uansett. Mer om den fisken bare jeg får bildene ut fra kameraet.
17. mai helgen skulle nesten vært obligatorisk fiskehelg for alle karpefiskere. Nesten ingen mennesker er ute i skog og mark, så for en gangs skyld får man sitte uforstyrret.
Pete Knight var en av de som benyttet seg av helgen og karpe ble det også på han. Denne kompakte saken på 4,6 kilo lot seg lure på morgenen 17. mai. Godt å se at ikke alle spiser pølser og går i tog.

4,6 kilo karpe fra Akershus :)

Audun med koi

2009-05-15T09:41:00.002+02:00

Audun F. Skjølberg har vært ute å fisket igjen, og da har det jo en tendens til å bli en og annen fisk.
Denne gulhvite koien på 3990 gram lot seg lure, så nå har også Audun kommet i gang med karpesesongen her hjemme på berget.
Grattis med kul karpe!

FOX med ny nettside

2009-05-15T09:12:00.004+02:00

Nå burde jeg ikke reklamere så mye for FOX da 99% av utstyret jeg har hatt fra de har gått i stykker, men sidene var uansett fine så jeg legger ut en liten link. Mange videosnutter og annet snadder er å finne.

FOX INTERNATIONAL

En liten kveldstur med duppen

2009-05-14T12:22:00.003+02:00

Fikk klemt inn et kveldpass etter karper i mediumstørrelsen i går. Det var faktisk mitt første pass med duppen denne sesongen. Hver eneste tur jeg sitter å titter på duppen bestemmer jeg meg for å fiske mer med denne metoden, men det virker som om det likevel blir lenger og lenger mellom hver gang waggleren blir luftet..
Noe voldsomt resultat ble det ikke. En liten sørv og en speilkarp rundt halvkiloen lot seg lure, men morro det var det uansett. Spenningen var som vanlig stor når bubblene dukket opp på fòret..

Prosjekt X - Del 2

2009-05-13T12:18:00.003+02:00

I går ble det ingen fisking så ettermiddagen ble i steden brukt på å holde fòrkampanjene gående. For øyeblikket er det kun to vann som daglig får boilieforsyninger, og noe særlig flere vann enn to er nok vanskelig å få tid til.. Tror det kan være lurt å begrense seg litt til en håndfull vann og ikke løpe rundt som en hodeløs kylling. I begge "kampanjevannene" var det greit å få øye på karper. Ikke så veldig mange, men en håndfull karper i hvert vann sto rolig å slikket ettermiddagssolen. Ingen kjemper , men fine fisk opp til 6-7 kilo.
Jeg ble ferdig med foringen litt raskere enn planlagt så jeg bestemte meg for å ta en titt på Project X vannet. Jeg har et par andre vann som skal fiskes de nærmeste ukene, men når de er ferdig er det er på høy tid å sette i gang med X. Det virker som det kan bli mye å gjøre før fiskingen kan settes i gang i vannet. 95% av bredden er for øyeblikket utilgjengelig. Enten på grunn av myr og sump eller grunnet tett kjærr og kratt. Jeg hadde håpet jeg skulle få slippe å bruke båt i vannet, men det kan virke som det blir nødvendig å ta med "skuta" for å ta seg ut til de aktuelle plassene. Den eneste fiskbare plassen jeg fant fram til i går var såpass myrete at 3-4 europaller uansett må slepes med.

Sikten i vannet var heldigvis bedre enn jeg hadde fryktet. Litt humusfarget er det, men det er på langt nær så ille jeg mente å huske at det var. Det vil nok gjøre "spottingen" av fisk mye lettere enn jeg først hadde fryktet. Nå gjelder det bare å finne noen fine trær i få utsikt fra så får man krysse fingrene for at noen av de gamle madammene kommer svømmende. I vann som Ulsrud og Damtjern bruker det være lett å få øye på fiskene. De har begge store grunne områder som det alltid er fisk ved, men i dette vannet virket det annerledes. Jeg fant ingen grunnområder, bare den vanlige meteren med halvgrundt vann før det stupte ned i dypet på utsiden. Mulig det dukker opp mer når jeg får sjekket fra båt, men selv langs sivkantene så det ut til å stupe rett ned mot dypt vann.
Noen karper la jeg ikke merke til, men noe mort var å finne. Ikke mye og de få jeg så var av "stor" størrelse (type 300-400 gram). Mulig de kan by på noe problemer nå når jeg setter igang med fòringen, men forhåpentligvis går det greit. Blir de for ille kan man jo alltids gå opp til større boilies for å få maten til å ligge i fred.
Et par kilo boilies ble riktignok fòret i går. De ble kastet "in the margins" på de få plassene jeg fikk tatt meg fram til vannkanten. Forhåpentligvis blir karpene vant til å finne disse runde snadderkulene litt her og der, så alt går litt lettere når selve hovedkampanjen drar igang litt senere.

17,6 kilo i Kroppkärrsjön

2009-05-13T11:15:00.005+02:00

Karpene i Kroppkärrssjön blir stadig større, og nå ser det ut til at fisken som i fjor sørget for nytt vannrekord igjen har fått seg en tur på land. Den har lagt på seg 1,5 kilo det siste året, så nå er det nok på høy tid å besøke "Piren" ved Karlstad igjen..

Johan Asplund Schmidt var den heldige fangstmannen og fangstrapporten hans finner du blandt annet hos Popup Tackle

Noen som har noe rottegift?

2009-05-12T13:47:00.003+02:00

Var en tur innom Ulsrudvann forleden. Greit at det til tider er mye folk og leven der, men nå begynner det å nå nye høyder ved det vannet. Ikke nok med de boiliespisende flytefuglene, men nå har blitt så mye måker at man snart må ha øreklokker og sov-i-ro for i hele tatt å holde ut på en liten kveldstur. Jeg tror selv de ansatte ved Grønmo hadde friket helt ut om de skulle bli nødt til å oppholde seg ved vannet et døgn. Konstant skriking fra de flyvende rottene gør en helgs fiske nesten umulig. Anders kunne melde at selv bikkja fikk nok etter et par netter. For de gir seg ikke på nettene engang.. De roer seg muligens et lite kvarter, men så setter de i gang igjen for full hals..
Er det noen av dere som har noe rottegift liggende hjemme i kjelleren? I såfall synes jeg dere burde ta turen opp til Ulsrud en natt...

Måker passer ikke inn ved karpevann. Det er kystmeitere og havfiskere som skal slite med de skapningene!!

MBCC 2009

2009-05-11T11:13:00.004+02:00

En gang etter etter midnatt gled det røde lynet og Team Masturbait inn på samlingsplassen ved Vittsjö. Grillingen var slutt for lenge siden, men det var fremdeles god fart i folkene. Daniel var godt nede i flaska, Bendik og Pete hadde nettopp kommet fram og Øyvind lå rett ut på bedchairen og sov blandt fulle danker og svensker. Det var ikke stort annet å gjøre enn å få på seg noen fiskeklær og hive nedpå noen øl. Det tok ikke lange stunden før vi var på samme nivå som resten av gjengen. Fiskehisoriene og skitpraten satt løst da Pete plukket fram tidenes bivvy-varmer.. En gassovn til bruk i hus og hytter må man ha med seg om man skal på karpefisketur. Genialt Pete! Ikke rart bilen din alltid er full :)

Bendik, Anders, OP, Daniel og verdens største bivvy-heater!! (Foto: Pete Knight)

I 3-tiden var det stort sett bare undertegnede og Anders som satt igjen, så vi fant fram sengene i bilen og la oss ned for noen for noen timer på øyet. Vi kunne begge konstatere at det var meget behagelig å kunne trekke glidelåsen godt igjen og ikke behøve å bekymre oss for eventuelle skrikende nappalarm, med påfølgende panikkartet åling for å komme seg ut av posen. Jeg kan nesten ikke huske sist soveposen har vært dratt helt igjen. Deilig var det!!

Klokken 0800 neste morgen våknet vi med svake antydninger til skallebank. Pete kom traskende med en presskanne med kaffe (nok en grunn til at bilen din er overfylt, Pete), så da klokken var blitt ni var vi klare for plasstrekningen. Vittsjön inneholder en rekke plasser som kan levere fisk, men skal man ha gode sjanser for å komme godt ut i konkurransen bør man likevel være blandt de første som trekkes opp av hatten.
Vi hadde satt opp en liste med plasser vi kune tenke oss å fiske fra, men det varte og det rakk før "Team Masturbait" fikk lov til å velge plass. "Swimmene" vi hadde på ønskelisten vår var forlengst trukket, så vi tok til takke med swim 10, som strengt talt var en ganske fin swim. Ulempen var at viken vi skulle fiske også skulle deles med ett annen team. Trolig ikke helt optimalt med 12 sener på et såpass lite område. Vel, nok unnskyldninger..
Det viste seg utrolig nok at de tre øverste plasseringene fra fjorårets konkurranse var de tre siste til å bli trukket ut av hatten denne gangen.. Sånn kan det gå..

Bendik og Pete lastet til bristepunktet.. (Foto: Pete Knight)

Etter det vanlige slitet med å rigge opp basecamp tok vi turen ut i båten for å lete etter plasser å putte krokagnet. Så veldig mye spennende var det ikke, men vi fikk nå plassert stengende etter hvert. En markør ble satt på "knekken" der hvor dybden gikk fra 2,5 meter ned mot dypere vann. Planen var å fiske 4 av stengene langs denne kanten (både på toppen og i bunnen av skrenten), for så å plassere de to siste stengene "in the margins". Bunnen var noe variert, men for det meste var det fin bunn med stein og sand pluss en og annen kvist.

"Knekken" som skulle levere, og basecamp i bakgrunnen.

Været var upåklagelig store deler av dagen, men utpå ettermiddagen kom turens første regnskur. Bivvyene var slått opp, så det var ikke store problemet med en liten regnskur..

Været roet seg ned og vi inntok en bedre middag til blikk stille vann og strålende forhold. Troen kom smygende tilbake. Nå var det bare å vente på karpene..
Etter å ha skummet igjennom nyeste Carpworld på bedchairen sovnet jeg som en stein. Jeg skjønte defor lite da jeg våknet noen timer senere til lyden av teltplugger som spratt opp rundt teltet. Soveposen var kliss bløt og det ulte i tretoppene. Bivvyen var på god vei avsted, men jeg fikk med nød og neppe tak i den. Det var bekmørkt, regnet sidelengs og sanden vi bodde på fløy rundt i lufta. Jeg fikk øye på Anders som også sto ute i stormen. Jeg vet ikke om han forsøkte å holde bivvyen på plass eller om han holdt seg fast til bivvyen, men noen hektiske minutter ble det uansett i mørket. Vi fikk boltet oss godt fast og resten av natten gikk bortimot bra uten de største forstyrrelsene. Anders tok seg en tur i bilen for å hente overwrappen, og der traff han på en stk kald og våt Jock som satt i bilen og forsøkte å få igjen varmen. Bivvyen hans hadde også fått seg en flytur. Snakk om storm!!

Vi fisket slackline med masse leadcore da det var mange sener i området, men etter nattes storm var det ikke mye "slack" igjen i senene..

Neste morgen blåste det fremdeles godt, men det var ikke på langt nær så kraftig vind som på natten. Regnet hadde også gitt seg så det var ingen grunn til å ligge i bivvyen lenger.

Etter litt kaffe og bacon ble det litt sosialisering med de nærmeste folkene. Øl og sterkere saker kom igjen fram og det ble god stemning på formiddagen...

Fra venstre: Martin Broberg, Magnus Bergström, Jock Lespaul, Ronny Bertilsson, Pete Knight og Anders Karlsson..

Timene gikk og kvelden kom stadig nærmere. Det var den siste natten vi skulle sette inn nådestøtet. Vinden hadde roet seg betraktelig i løpet av dagen, og da mørket senket seg var det igjen blitt blikk stille. Jeg hadde store problemer med å få sove den kvelden. Forholdene var bortimot perfekte, og alt lå tilrette for litt action..

Kveldsstemning.. Klar for action!

Så feil kan man tydligvis ta. Vi våknet neste morgen uten tegn til hverken slimete småbrasmer eller karper. Trolig hadde den varme fine viken vi fisket i blitt snudd på hode under stomen den første natten. Da det kalde vannet dukket opp forsvant nok det som var av karper. Det gjensto bare å spise opp resten av baconet, pakke sammen utstyret og komme seg tilbake til samlingsplassen for å få med premieutdelingen..

Med andre ord ble det ikke helt det samme resultatet som i fjorårets konkurranse, men uansett var det er trivelig tur med god mat, artige historier og trivlige karpefiskere..

Sikkert ikke siste gang jeg skal slå ihjel noen dager ved Vittsjöns bredder..

Resultatlistene finner du blandt annet hos Skandinaviens Sportfiskecenter

Da var det klart for MBCC 2009

2009-05-07T14:58:00.003+02:00

Anders med en av karpene som lot seg lure under fjorårets konkurranse

Da var det igjen klart for Mainline Baits Carp Championship i svenske Vittsjön.
Med fjorårets supersuksess friskt i minnet, setter Team Masturbait og det røde lynet kursen nedover mot Skåne igjen i kveld ( tror bilen snart finner fram av seg selv). Planen er å delta på kveldens sosialiteter, men det spørs nok om vi rekker fram til grillingen. Faren for at alkoholnivået er høyt hos de andre karpebomsene innen vi kommer fram ser jeg på som stor. Loddtrekkningen drar igang i morgen tidlig, så nå gjennstår det bare å krysse fingrene for at man får enn alright plass å tilbringe helgen ved..

Rapport følger etter helgen en gang..
Skit fiske folkens!

Mat vil de ha, så mat skal de få..

2009-05-07T10:13:00.003+02:00

Det ble ikke tid til noe karpefiske i går, men jeg fikk lurt meg ut på en liten fòringsrunde. Det er ikke like morro å fòre som å fiske, men det er helt klart et godt alternativ om man ikke får tiden til å strekke til. En 10 kilosbøtte med boilies etterfulgt av 5 kilo blandede pellets bør gjøre susen de nærmeste dagene. Nå får jeg ikke fisket plassen før til uka, men sist gang jeg fòret såpass i dette vannet var plassen ribbet etter kun kort tid. Vi får se hva neste uke vil bringe av resultater.
Det var utrolig nok karpe oppe og rullet to ganger mens jeg kastet ut godsakene, så de var nok rimelig fornøyd med kosttilskuddet..
En av mine beste investeringer noen sinne er trolig en baiting spoon. Det er nærmest et must om det skal fòres mye. En 10 kilos bøtte med boilies tar evigheter å få ut med sprettert og kasterør, men "spoonen" gjør jobben raskt. Den har sine begrensninger når det kommer til kasteavstand, men det er jo ikke så veldig ofte man skal fòre langt ute i vannet. De gangene får man heller plukke fram spod-stangen eller en gammel gummibåt..

Baiting spoon er nesten gratis og kan blandt annet kjøpes hos Avkroken

Ny natt etter karpene..

2009-05-06T10:34:00.002+02:00

Det er rart dette med karpefiske. Vet ikke hvordan det er med dere andre, men denne tiden på året (vel, egentlig hele året) klarer jeg ikke tenkte på annet enn rullende karper, vannliljer og boilies. I går var planen å ta ett "rett-på-jobb-pass" og hele den lange arbeidsdagen var jeg som en liten ungen på julekvelden. Fiskene i vannet jeg skulle fiske er ikke engang spesielt store, men jeg kunne likevel knapt vente med å komme meg ut til swimmen..
Swimmen jeg skulle fiske var forøvrig en ny jeg aldri tidligere hadde forsøkt meg på, så forventningene var høye. Anders og undertegnede hadde fòret plassen relativt hardt et par dager, så det gjorde jo ikke akkurat saken noe mindre spennende..

Vel, arbeidsdagen ble omsider ferdig og jeg kom meg ut på plassen. En god gammel fiskekompis trappet opp for å få med seg litt karpefiske, og ikke lenge etterpå kom også madammen innom en tur (ikke brownies denne gangen, men brødskiver funket også bra !!).

Det skulle ikke ta lange stunden før popupen var blitt for fristende for en av karpene. Desverre løsnet den etter kort tid. Troen på flere hugg var selvfølgelig tilstede, så jeg ble ikke spesielt overasket da samme stang dro avsted klokken 2115. Fisken fightet veldig godt, og jeg var rimelig sikker på at det var noe "stort" på kroken, men det skulle vise seg å være en meget sinna hannkarpe som hadde latt seg lure. Etter å ha tatt turen over og under de andre senene gled den rolig inn i håven.

En stein hard og kompakt karpe på 3875 gram. Den hadde nok hatt noen fine dager på fòrplassen.

Rundt midnatt forsvant hele hurven av tilskuere, så jeg satte kursen mot soveposen for å få noen timer på øyet. Det var mye pollen ute å gikk denne natten, så voldsomt mye søvn ble det ikke.

Kl0300 var det "på`an igjen".. Fighten var ikke mye å rope hurra for denne gangen, så etter noen raske sveiv med bigpitten kom den seg opp på land. Denne karpa var noe mer slunken, og faktisk den minste fisken jeg noen sinne har fått i vannet. Tydelig at ikke alle vokser like godt..

En rask veiing og et par kjedelige mattebilder. Vekta viste 2475 gram.

Turen gikk så tilbake til karpesengen hvor soveposen lå å ventet. Fuglene hadde startet kvitringen og jeg var skråsikker på et nytt raskt hugg, men det kom ingen lyd fra nappalarmene. Da vekkerklokka ringte kl 0630 var det lite fristende å stå opp. Det hjalp heldigvis at nappalarmet startet å skrike i det jeg skrudde av vekkerklokken. Rart hvor mye lettere det er å stå opp av den lyden. Tror jeg får skaffe meg en "nappalarmvekkerklokke".. Også denne fisken kom seg greit på land.. Ikke store tassen dette heller, men fisk er fisk. Eller rettere sakt karpe er karpe.. (småbrasme regnes jo tross alt ikke som fisk)..

2800 gram og et nytt trist mattebilde..

Da karpa var sluppet tilbake gjensto bare nedrigging av utstyr og turen inn til jobb for en ny dag med arbeid. En smule trøtt i dag gitt..

Prosjekt X

2009-05-05T09:49:00.005+02:00

......er navnet på min store satsningsplan denne sesongen. Vinterens leting etter nye aktuelle fiskevann har virkelig gitt uttelling, og etter å ha jobbet meg gjennom mye rykter og vissvass (og en 10000 telefonsamtaler), sitter jeg nå igjen med et par lokaliteter på papiret. Jeg tenkte jeg skulle lage en liten føljetong med rapporter på hvordan det går utover sesongen, så kanskje noen andre kan bli inspirert til å gjøre samme sak i andre ufiskede vann.
Nå er det ikke sikkert det lenger svømmer karper i vannet, så første mål får bli å legge mye tid på rekognosering og titting. En del "swims" må ryddes, og bunnforhold må kartlegges. Med andre ord blir det nok ikke allverdens med resultater den første tiden, men jeg har et stille håp om at noen gamle "sugger" dukker opp etter hvert. Vannet er desverre (som veldig mange andre vann på østlandsområdet) en smule myrete og humusfarget, så spottingen av fisk kan by på en del problemer. Får håpe de er glade i å rulle, hoppe og sprette i steden. Dukker det opp noen tegn til fisk blir nok en real fòringskampanje satt igang, men det får vi titte på når den tid kommer.
Så var det bestanden.. Om informasjonen stemmer er det snakk om noe som overgår mine vildeste drømmer. På starten av 70-tallet, trolig 1972-73 skal det ha blitt sluppet en rekke karper i vannet. Både speil og skjellkarper ble introdusert og det dreier seg trolig om 7o-80 fisk. Hvor mange som lever den dag i dag er ikke godt å si, og hvor store de er kan man bare drømme om, men jeg ser for meg mørke tøffe karper som de gode gamle fiskene i 3. Dammen. 35 år gamle fisker er jo en anstending alder, men langt fra noe problem. Vannet har relativt god gjennomstrømning og det er mer enn dypt nok for å klare selv den kaldeste vinter..

Kanskje det er slik de ser ut? Gamle slitne figurer med masse sjarm!

Fortsettelsen følger..

2 netter, 2 vann, 5 karper

2009-05-03T19:20:00.004+02:00

Da var sesongen for alvor i gang i Norge. Fredag kveld trappet jeg opp ved et av rikets mest kjente karpevann. Karlson var alt rigget opp og godt igang med døgn nummer to, så jeg slo av en prat med han før jeg pakket ut av bilen. Et par "folköl" senere labbet jeg ned til min utvalgte swim med fullastet trillebår. Det er rart hvor mye utstyr man alltid skal slepe med seg ut på tur. Nå skulle jeg kun fiske en natt i vannet og hadde av den grunn bestemt meg for å pakke lett, men like forbannet blir trillabåra smekk full.

Stengene ble raskt plassert på et par plasser som de siste dagene forsiktig var blitt fòret. Daniel kom innom for en prat, og i det han dro videre dukket jaggu Frederik også opp. Det er mange ulemper med alle folkene som løper rundt i bynære vann, men trivlige karpefiskere er aldri feil. Det smyger alltid noen fiskere rundt disse kjente vannene med polaroidbriller og boiliepose under armen, så selvskap blir det altid. Skitprat og gamle røverhistorier.. Sånn skal det være rundt disse vannene..Vel, tilbake til historien. Med hode stappet med pollen sovnet jeg som en stein, for så i bli vekket en liten time senere. En god gammeldags "mortefaen" hadde funnet fram til boilien min i mørket. Relativt stor var den å, men trøtt som jeg var fristet det mer å krype tilbake til soveposen enn å leite fram kamera og vekt.. Sikkert ikke siste gang det biter en 5-600 grammer i det vannet.
Tilbake til drømmeland.. Heldigvis bare for noen få timer, for rundt klokken 0400 ble jeg igjen vekket av lyden fra receiveren (uvant med denslags!!).. Etter litt rykk og napp kom fisken seg på land. Rett art var det denne gangen, men jeg ble en smule foundret over størrelsen. Den så veldig liten ut. Nå er jo ofte sesongens første karper litt vriene å tippe rett vekt på, men denne virket liten. Opp på vekta og sannelig: 4225 gram!. Min minste karpe fra vannet (hvis man ser bort fra et par mikro`s i 2005). Meget mulig det er en fisk som er født i vannet. Trolig klarer en fisk i ny og ne den første harde vinteren og kommer seg videre i livet. Noen annen forklaring har jeg ikke. Stammer den fra starten på 90-tallet er det i hvertfall snakk om tidenes dårligste vekstkurve..hehe.Et par raske "mattebilder", en tekstmelding til stakkars Karlson på andre siden av vannet (som fremdeles hadde like tørr avkrokningsmatte) så ble krokagnet igjen plassert på samme plass ute i det kalde vannet. Jeg klemte i meg en rask kopp nydelig pulverkaffe før jeg igjen satte kursen mot soveposen. Jeg hadde ikke fått lagt hode nedpå puta en gang før det dro av sted igjen. Samme stangen igjen. Etter en ny liten fight lå nok en "liten" skjellkarpe i håven. Selv om størrelsen var en god bit unna de man drømmer om på nettene må jeg si at jeg var langt fra skuffet. Jeg var faktisk overlykkelig. Sesongens første tur og to karper på land alt. Det får ikke blitt mye bedre. Utrolig hvor lett karpefiske kan være enkelte netter (sjeldent mer en en natt pr sesong)..

Karpe nummer to veide forøvrig 5070 gram.

Jeg ble sittende å "true" utover morgenkvisten og formiddagen, men en tredje karpe hadde muligens uansett vært litt i overkant å forvente fra dette vannet. Jeg pakket sammen utstyret og tok turen over til Karlson for å sjekke hvordan stemningen var. Han hadde hatt en ny resultatløs natt, så etter litt rådslagning ble vi enige om å møtes ved et annet vann senere på kvelden..

Klokken 1900 var jeg på plass ved helgens andre vann, og ikke lenge etterpå dukket også Anders opp. Etter litt swimrydding var vi begge gang med boiliene godt plassert på de hotteste plassene vi kunne tenke oss i vannet. Det tok ikke mange minuttene før jeg hadde hugg på venstrestangen. Desverre løsnet fisken etter kun kort tid, men jeg var rimlig sikker på at det va snakk om en karpe. Det svømmer en del brasme i vannet, men de er av såpass beskjeden størrelse at de skjeldent byr på noe motstand. Dette lovet helt klart godt! Neste man ut var Anders. Han kunne sakene sine bedre og fisken kom seg på land. Langt fra noe monster, men da det kun har blitt fanget en håndfull karper i vannet tidligere er all fisk velkommen.

3870 gram feilfri skjellkarpe!

Dama kom innom med rykende varme brownies (godt å være bortskjemt), og når disse var fortært var det min tur igjen. Også denne gangen var det snakk om en 3-kilos, men ikke på langt nær så kompakt som Anders sin fisk..

3080 gram.. Team Masturbait var på "G".

Utover natten ble det klart at vi kunne spart oss for pelletsen vi så elegant hadde plassert rundt krokagnene våre. Brasmene hadde tydligvis våknet, så etter et par slimete brasmer lot vi pelletsen være og holdt oss til "strictly boilie" fiske.. Det funkerte bra og utpå natten dukket det igjen opp en karpe på kroken min. Etter en herlig fight kunne vi titte ned på en nydelig skjellkarpe. Trill rundt og også denne helt uten "feil"...¨

Lengden viste 60 cm og vekten var 5750 gram. Ny vannrekord og full pakke.. Stålende!!

Den nye vannrekorden på 5750 gram..

Utpå morgenen tittet solen fram og i det samme var det ny fisk på gang. En ny 3-kilos hadde latt seg lure. Den satte punktum for helgens fangster, en helg som helt klart var blitt en suksess!

3100 gram......og hund!!

Måtte ut å titte litt..

2009-04-30T10:55:00.004+02:00

Isen begynner å slippe flere steder, så i går tok jeg meg en liten runde for å titte litt. Var innom 3 ulike vann og det ser ut som det snart braker løs. Jeg snublet over flere andre karpefiskere, så det er tydlig at flere begynner å våkne fra vinterdvalen.
Vanntempraturen er fremdeles kald, men jeg tror det dukker opp noen østlandskarper i løpet av de nærmeste dagene. Skal forsøke å få fisket et par netter denne helgen, så får vi se om det blir noe resultat. Uansett godt å se at isen er borte, og at karpene koser seg i vårvarmen.

Terje og Frederik`s franske monstere

2009-04-28T12:28:00.004+02:00

Som nevnt tidligere på denne bloggen var Terje og Frederik nylig på en to-ukers tur til Frankrike. De slo til med en gigantisk skjellkarpe og et par like gigantiske gresskarper. Nå er bildene på plass av de utrolige fiskene..

Det ble også en håndfull karper opp til 15 kilo på gutta, men jeg tipper det er de større individene de kommer til å huske best..
Første store gresskarpe var det Terje som fikk..

Terje med 25,5 kilos gresskarpe..

Den neste store fisken ble rett art. En gigantisk skjellkarpe!
Terje var nok en gang fangstmannen. Stort mye finere er det ikke mulig å få de...

26,3 fantastiske kilo!!

Det skulle vise seg at også Frederik kunne fange stor fisk. En gigantisk gresskarpe lot seg lure. Faktisk ny sjørekord og en av de aller største i Europa på flere år. Det finnes ikke mange norske karpefiskere, men jeg må si de gjør godt i fra seg i det store utlandet...

Frederik med 29,4 kilo gressklipper!! Nytt vannrekord og en heftig fisk!

Grattis igjen med kjempefiskene!!

La Horre 2009

2009-04-27T15:40:00.003+02:00

Da har man overlevd nok en tur til Frankrike..En uke med karpefiske går fort, men som et lite plaster på såret ser jeg at isene begynner å slippe taket her hjemme. Med andre ord er det nok å henge fingrene i den nærmeste tiden..

Turen gikk for tredje gang til La Horre. Den første turen jeg var der nede var fisket helt bananas, mens tur nummer to ikke ga en eneste fisk. Spenningen var derfor stor på hva som ville vente oss denne gangen. Trøtte og gode ramlet vi inn til på swimmen lørdag. Utstyret ble rigget og bivviene ble slått opp. Like etterpå kom regnet. Fisket hadde lenge vært treigt i vannet. Få fisk var blitt landet, men de som lot seg lure hadde vært store. Trua var som vanlig på topp mens regnet øste ned. Muligens var det akkurat det vi behøvde. Neste morgen var regnet borte og solen tittet fram. Slik skulle det holde seg hele uka. Neste regnskur kom faktisk en uke senere da vi hadde pakket ned alt utstyret..

Første fisken var det Daniel som sto får.. Ikke helt den arten vi hadde trodd vi skulle få, så vi ble en smule forundret da en malle dukket opp. De store mallene som en gang svømte i vannet er plukket ut for lenge siden. Det skal knapt nok være noe igjen der i det hele tatt, så oddsen for ”mal” var heller dårlig..

Det skulle ta en par dager før første karpe lot seg lure.. En klyse maggot fisket i ytterkanten av fòrplassen min ble tydligvis litt for fristende for denne skjellkarpe. Alltid godt når den første karpa er landet. Vi var i gang!

15300 gram

Utpå dagen fant jeg meg et fint stalkingtre å speide etter fisk fra. Det begynte å nærme seg gytetid, og mistankene ble bekreftet når jeg speidet ned i vannet. En rekke karper surret rundt etter hverandre. Ordentlig gyting var det ikke, men det var tydelig at noe var på gang. Den første dagen var det mest småfisk opp til 10 kilo å se, men neste dag var større fisk på plass. Masse fisk rundt 15 kilo, og ett par 20 kiloser svømte også rundt under treet jeg satt i. Heftig å se så store fisker på nært hold..

Daniel var tydligvis mer sugen på karper enn på malle, så han satte inn nådestøtet. Den ene fisken større enn den andre lot seg lure..

12820 gram

13650 gram

16320 gram

Mens daniel dro karpe etter karpe sto jeg selv for fangsten av de mindre spennende artene.. Sølvkarusser ble det en del av, men da en suter dukket opp ble jeg en smule overasket. Aldri sett noe til de før i dette vannet..

2550 gram

Bailif-Rob kom innom en tur med fòrbåten.

Etter hvert som dagene gikk ble det mer og mer fart på gytingen. Det hoppet og spratt karper nesten overalt. Store og små karper hoppet rundt blant busker og kratt og de bråkte så fælt at det nesten ikke var mulig å få sove.

Daniel fortsatte å dra karper. Litt ned i vekt denne gangen, men fisk er fisk..

7950 gram..

Det ble jaggu en fisk på meg å utpå natten. En ny skjellkarpe. Denne gangen stoppet vekten på 14100 gram.

14140 gram

Neste dag slo Daniel til med ny pers! En nydelig speilkarpe på 15850 gram, mens jeg selv fortsatte med sølvkarussene...

Se så glad svenske!! 15850 gram

Sølvkaruss..

Utpå dagen måtte Daniel en tur i butikken for å hente ølforsyninger. Da han var borte passet jeg på å nappe opp en karpe. En real klovnefisk hadde tydligvis satt pris på boilien min...

Koi på 5150 gram

Jeg kan se at det muligens er en smule homo-erotisk preg over levende lys og rødvin når det er to gutter på tur, så jeg velger å understreke at vi sov i hver vår bivvy hele uken.

Rødvin må man jo drikke og stearinlyset var der kun av praktiske årsaker!!!

Store mengder fisk passerte helt inne ved land der jeg fisket. Jeg forsøkt å overliste de hele uken, men jeg var ikke i stand til å lure de. Stort sett hastet de forbi for å fortsette gytingen. Sto man rolig i ett par minutter så man som regel 5-6 karper som passerte...

En skjellkarpe på 13-14 kilo under stangtuppen. Boilien lå kun 2 centimeter unna. Spennede!!

Også store karper svømte nærme land. Denne speilen var godt over 20 kilo...

Vi hadde kjøpt med oss hver vår sigar for å feire eventuelle karper over 20 kilo. Det var blitt flere fine fisk på oss, men de store madammene manglet fremdeles. Da Daniel fikk dagens neste fisk så vi at størrelsen gikk feil vei. Nå ble de mindre og mindre for hver landet fisk..

Daniel med speilkarpe på 8075 gram..

Heldigvis snudde trenden alt etter neste karpe. Kl 0400 på morgene dro det avsted på høyrestangen til ”svensken” og etter en tung fight kunne jeg håve en ordentlig fisk..
Fisken havnet raskt i veienettet og opp i stativet. Vekten stoppet på deilige 22950 gram..
50lb+ og Daniel kunne omsider sprette sigaren!

22590 gram

Ikke nok med det!! Daniel skulle strengt talt ha tatt med to sigarer, for neste morgen lot en ny gigant seg lure. Fisken var tung og ”seg” hele fighten og ”tøffet” rolig fram og tilbake. En sinnsykt rå fisk havnet etter hvert i håven.. som dro vekten til ufattelige 25725 gram!

25725 gram!!!

Den siste natten ble det mye piping i nappalarmen. Mengder med fisk hadde gytefest blandt senene våre. Det ble ikke mye søvn da kraftige ”linere” holdt på hele natten. Det var sjeldent lenger enn 10 minutter mellom hver gang svingeren hoppet i været..
Det var likevel ikke før utpå morgenkvisten at turen siste karpe lot seg lure. En boilie fisket 15 meter på utsiden av fòrplassen min ble nok for fristende for en real tjukkas.. Da den gled inn i håven var jeg overbevist om at det var snakk om en 10 kilos, men det viste seg at den var uhyggelig tykk.. Vekten viste 17 kilo og lengden var trolig ikke mye mer enn 80 cm..!

17175 gram

Stangen ble raskt kastet ut igjen på sammen plass. Det var ikke mange minuttene igjen å fiske, men det ble nesten umiddelbart et nytt hugg. Denne gangen var det en ny suter som hadde latt seg lure..
Så gjensto bare pakkingen og 20 timer i bil.
Tidlig søndag morgen var vi hjemme i Norge. Tross den lange kjøreturen var allerede nye planer klare i hode..

Takk til Daniel for en trivlig uke..

Da går turen til Frankrike!

2009-04-16T11:53:00.004+02:00

Da var det klart for en ny utenlandstur. I morgen settes jeg kursen mot Frankrike sammen med Daniel, så får vi se om det blir noe fisk denne gangen. En uke med karpefiske, øl og varme kommer til å passe fint kjenner jeg. Terje og Frederik er på sin andre uke der nede nå, og melder om segt fiske selv om et par virkelig superfisk har latt seg lure. En gigantisk skjellkarpe og ny sjørekord på gresskarpe har det blandt annet blitt på de. Tipper det kommer mer om den turen bare gutta kommer seg hjem.

Det blir dermed lite oppdateringer den nærmeste uka, men satser på å komme tilbake med bilder av en hel drøss 50lb`ere :) Det er viktig å ha tro på resultat !!

"France høsten 2008"

Trist nyhet fra CarPark

2009-04-14T12:46:00.004+02:00

Fiskedøden i CarPark har vært det store marerittet denne vinteren. Store mengder døde mort, abbor og gjedde dukket tidligere i år opp under isen. Hvordan det gikk med karpene hadde vi ingen formening om, da de ikke hadde viste seg ved råka vi hadde lagd i isen.

Nå som mildværet omsider har kommet har isen begynt å slippe i den ene viken i vannet. Jeg måtte defor ned å titte om det var noen karper å se. Desverre fant jeg det jeg hadde fryktet. En stein død speilkarpe..

Sist gang den samme fisken var på land var mai 2007, og vekten dengangen lå på 3,5 kilo.
Det var med andre ord ikke en kjempe som hadde tatt kvelden, men trist er det uansett.
Det positive er ingen andre karper ble funnet døde. Vi får håpe de har klart vinteren bedre enn denne stakkaren. Mulighetene for at de ligger å flyter en plass under isen er likevel stor da 99% av vannet fremdeles er isdekt. Vi får se hva de nærmeste dagene vil bringe..

Lille-Loffen fra sommeren 2008. Får håpe den har overlevd selv om det for tiden ser mørkt ut.

Back from Sweden

2009-04-13T20:45:00.005+02:00

Da var sesongens først karpepass gjennomført. Etter en natt råkjøring gjennom Sverige kom vi fram til et nydlig vann i "Norra Skåne". Solen varmet godt og våren var tydligvis godt i gang. Blandt gigantiske eiketrær sto hvitveis og blåveis og koste seg i sola. Endelig skulle sesongen dra igang..

Blid og fornøyd, Peps Persson i cd spilleren, og klar for sesongstart..

Båten ble pumpet opp og bilen ble tømt for alle de nødvendige og unødvendige duppedingser man må ha med seg på tur.

Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for å fiske plassen som går under navnet "Vinterviken" ikke langt fra den mere kjente "Poa`s udde".. Tipper flere av dere vet hvor det er snakk om.

Det tok tid å rigge utstyret som det så ofte gjør på årets første tur, men etter hvert var agnene plassert og alt var klart for kveldsbettet. Det skulle ikke ta mange minuttene før turens første fisk dukket opp. Dropbacket på "fruens" høyrestang ga nydelig lyd i nappalarmet før mothugget sattes inn. Et lite minutt senere ligger en suter å håven.. Ina`s første suter! Jaggu var det ei som smilte bredt i sola. Nå var det jo ikke suter vi var dratt hit for å fange, men en 2,2 kilos suter så tidlig på året kom godt med. Suter har jo en tendens til å våkne noe senere på året enn karpene, så når de lot seg lure skulle det virkelig være mulig å lure karpene å..

Vårsuter på boilie..

Da agnet og en håndfull pellets igjen var plassert der det skulle være tok det ikke mange minuttene før en ny fisk hadde latt seg lure.. Ina satte inn et nytt mothugg og opp kom dagens andre suter. Litt mindre denne gangen, men også dette en fin fisk. Hva var det som var på gang? Skulle jeg bli totalt frafisket av dama?? Jeg hadde jo tatt den fineste plassen og alt, men nappalarmene mine ga ikke det minste tegn til lyd fra seg. Jeg forsøkte overbevise henne om at suter var en ufisk som ikke kunne regnes med når vi tross alt fisket etter karpe, men det så ikke ut til å gli helt hjem. Da suter nummer 3 var blitt landet fant jeg ut at det var best vi gikk å la oss.. I det jeg var godt på vei inn i drømmeland kom det noen småpip fra receiveren min. Lyden minnet meg fælt om arten "slemmbrax"..Fysj! Jeg småløp bort til stangen min og håpet desperat på at det var en vintersløv karpe som hadde satt leppene i boilien min, men det viste seg å være det jeg fryktet. En fæl slimete brasme..Nei vent, en bitteliten slimete brasme stemmer nok bedre. Kaldt var det å...sukk! Dama koste seg i soveposen, mens jeg sto ute i mørket og bannet over brasma. Det kunne da i det minste vært en suter :)

Jeg kom meg omsider tilbake til bivvyen og sovnet som en stein. I 3 tiden på morgenen var det fisk hos meg igjen. Suter denne gangen, men ikke så stor som Ina sin..
Vi våknet utpå formiddagen uten noe mer acion. Etter litt pulverkaffe og en bedre baconfrokost begynte jeg å kjenne meg litt småuggen. Den "deilige" følelsen av forkjølelse kom krypende. Jeg klaget og bar meg over snørr, hodepine, gåsehud og stiv nakke, men det hjalp ikke stort. Ina dro noen flere suter og brasmer utover dagen og kvelden, men karpene holdt seg borte. Selv satt jeg plantet i stolen med en drøss stillongs, ullgenser og jakker.

Riggene så ut til å fungere

Jeg var fast bestem på å slippe suter/brasme forstyrrelser denne natten, så det ble større agn ble tredd på "håret. Et par fisker til ble det riktignok likevell, men jeg kom meg sånn nogenlunde helskinnet gjennom natten. Da vinden neste morgen hadde endret retning og blåste rett inn i teltet, bestemte jeg at nok fikk være nok. Jeg orket ikke en dag til med forkjølelse, så vi pakket sammen og bestemte oss for å dra hjem. Tilbake ved bilen var solen begynt å varme godt. Kroppen føltes også brått litt bedre, og fiskesuget kom krypende tilbake igjen. Jeg begynte å angre fælt på at jeg hadde bestemt vi skulle dra hjem, men nå var det ingen vei tilbake..
Hele veien hjem fikk jeg selvfølgelig høre at hun hadde fått flest og størst fisk, og at jeg var en kylling som ikke klarte meg mer enn et par netter i telt..
Godt å være igang igjen..hehe

Den største muslingen jeg noen gang har sett

For en gangs skyld hadde jeg til og med husket dasspapiret!!

Påske = karpefiske

2009-04-08T15:37:00.000+02:00

Da er det bare 10 minutter jobbing igjen før påsken drar igang..
Bilen er pakket og det meste er klart for sesongstart. Det har nesten blitt en tradisjon med en fisketur til Sverige i påsken, så i natt går turen igjen ned til Skåne hvor store karper lurer rundt i vårsola..
Må ærlig innrømme at jeg ikke har voldsomt tro på at noen karper lar seg lure, men det skader ikke å prøve. Det holder i lange baner å få luftet karpeseng, nappalarm og gummibåten noen dager..

Tilbake neste uke en gang.
God Påske!!

Rain, rain, rain..

2009-04-08T11:03:00.000+02:00

Våknet i dag til den fine lyden av regn. Det er ikke alltid like trivelig med regn, men nå passer det meg utmerket. Snøen blir borte, isen blir borte og nytt friskt oksygenrikt vann strømmer ned til fiskene som nesten ikke har luft igjen etter en lang kjip vinter..Isen som virket uhyggelig tykk for et par dager siden, smelter i så raskt tempo at polaroidbrillene snart kan finnes fram. Bare gi meg et par dager til med regn så blir jeg fornøyd!

Mistral Baits

2009-04-07T09:38:00.005+02:00

Mistral Baits har pusset opp hjemmesidene og blåst nytt liv i den gamle gode boilieprodusenten de alltid har vært. Slagere som blandt annet Rosehip Isotonic kan nå handles direkte fra Mistrals egen nettbutikk. Norge står ikke oppført som et land de sender varer til, men jeg tror nok det skulle gå greit om du bestiller en god mengde boilies. Allan Parbery (eieren av Mistral) er jo kjent for å være glad i penger, så han skulle nok ikke være vanskelig å overtale. Hver måned kommer nye tilbud ut på sidene, så mulighetene for et ordentlig kupp er helt klart til stede..

Boilies i hus

2009-04-06T15:18:00.003+02:00

Da skulle det være klart for ny sesong..

En god del boilies, pellets og methodmix ramlet inn her om dagen, så nå skulle det meste være klart for sesongstart. Beholdingen er for øyeblikket 110 kilo boilies, 80 kilo pellets, 40 kilo methodmix/groundbait/stickmix.. Det skulle holde fint noen måneder :)
Partiklene er ennå ikke bestilt, så om noen har fòrmais og hamp på gang så blir jeg gjerne med på en bestilling..

Det blir en del store fòringskampanjer i år igjen, så beholdningen går nok med rimelig raskt vil jeg tro. Karpesesongen i Norge ligger på rundt 20 uker, så litt grov hoderegning skulle tilsi at 100 kilo boilies kun tilsvarer 5 kilo boilies i uka. Skal man i tillegg holde flere vann gående blir det ikke mange boiliene pr dag. Da er det greit med litt partikler og pellets for å holde kostnadene nede..

Nytt stillongsbilde - Straight out of Italy

2009-04-05T20:56:00.003+02:00

SK Stiff-Rig befinner seg for tiden på karpefiske i Italia. Fisket har enn så lenge vært treig. Kaldt vær og regn gjør jo ikke akkurat saken bedre heller. Vi får krysse fingrene for at forholdene bedrer seg den nærmeste tiden.
At gutta har latt seg inspirere av stillongsbildene som ble lagt ut på disse sidene for litt siden er det liten tvil om, for oppfølgerbildet tikket nettopp inn på mms fra Italia. Det er tydlig flere enn meg som setter pris på karpefiske i stillongs og bar overkropp..

Pål Sindre poserer i årets karpefiskermote... Live from Italy!

Spania er hot!

2009-04-03T10:57:00.002+02:00

At det svømmer monsterkarper rundt i de gigantiske vannene i det spanske Exremadura området har lenge vært kjent. Den siste måneden skal det ha blitt fanget flere store karper. Orrelana skal ha levert en 30 kilos skjellkarpe og en rekke 20 kiloser, men det har ikke lykkes meg å få tak i noen bilder ennå.
Derimot snublet jeg over disse bildene av en 27,1 kilos som for noen uker siden ble fanget i Sierra Brava. Den samme fisken skal også ha blitt fanget en uke tidligere på 28 kilo. Dette er nok ikke det siste vi får høre fra dette området.

Hemmelighold?

2009-04-01T08:51:00.003+02:00

At det er mange hemmelighetsfulle folk blandt oss sportsfiskere er det ingen tvil om. Mange har sine egne spesialvann som de ikke ønsker å dele med allmenheten, og sånn kommer deg nok også til å være framover. Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg de siste månedene har fått uvanlig mye ”pepper” for hemmelighold av fiskevann. Jeg tenkte derfor skrive noen linjer om mine tanker rundt emnet, så vet dere hva jeg tenker.
Det er ikke meningen å høres ut som en grinete særing, selv om det muligens er tilfellet denne gangen..

Grunnen til at man ønsker å holde et vann, fiskeplass eller en fangst for seg selv kan være mange. Den første stunden etter at et plass har blitt ”blåst” vil fisketrykket øke betraktelig. Man kan ikke lenger komme traskende sent fredag kveld etter jobb for da er trolig godplassen alt opptatt. Med mer folk kommer også mer søppel, noe som igjen kan lede til fiskeforbud og lignende. Om folk ønsker å holde et vann hemmelig må da dette være opp til den personen? Man kan da ikke syte og skrike fra sidelinjen fordi man ikke får ta del i fisket?
Tydeligvis er det helt greit å holde på sånn. Det er i allefall en god del som gjør det, og det irriterer meg noe helt grusomt. Det ligger lang tid bak oppdagelsen av et vann. Ofte starter oppdagelsen med gamle rykter, men de seneste oppdagelsene jeg selv eller personer i nær omgangskrets har stått for har kommet fra jobbing å sliting.

100-vis av timer bak pc`n med Google Earth, Norge i Bilder og andre karttjenester, etterfulgt av minst like mange timer bak rattet og trasking rundt ukjente vann i håp om å få øynene på en gammel karpe eller to som ingen hadde hørt om.

Det høres kanskje håpløst ut å snuble over fisk på denne måten, men det lar seg gjøre. Det er langt flere enn tyske og nederlanske gruvearbeidere som har spredd karper rundt i Norge. Privatpersoner som har gått lei av akvarie og hagedamfiskene sine har ulovlig satt ut mengder med slike fisk i norsk natur. (Diskusjonen rundt denne ”ulovligheten” tenkte jeg ikke ta denne gang).
Tusenvis med karper, gresskarper og ja til og med maller (kanskje ikke tusenvis av denne arten med noen er det ) har blitt kjøpt, puttet i dam/akvarie for så å bli satt ut i naturen. Hvor disse fiskene nå svømmer er det ikke barebare å finne ut av. Det krever tid. Sinnsykt mye tid, men brått kan man snuble over en gullgruve. Følelsen av å finne et vann med speilkarper fra tidlig 80-tall er uslåelig. Vannene finnes, det er bare å komme seg ut å lete..

Da kommer jeg nok en gang til sakens kjerne. Hvordan i alledager kan folk forvente å få vite hvor disse vannene ligger når det ligger så mye slit bak oppdagelsen? Er det ikke naturlig at de jobber seg gjennom den samme hindringen som oppdageren akkurat har gjordt, og ikke får servert alt på gullfat...gang på gang.
Selvfølgelig skal man kunne dele infoen om man føler for det, og det vil jo være fint å ha noen å dele gledene med i et nyoppdaget vann. Det blir jo også mye lettere å ”knekke” et nyoppdaget vann om man er flere som sammarbeider, men pass på så dere ikke blir for mange. Da tar det ikke lang tid før vannet er kjent for alle som kan krype å gå. Informasjonen i dette miljøet her sprer seg utrolig raskt. Det er til tider nesten så man kan lese om sin egen fisketur lenge før man selv har kommet seg hjem fra turen..
En annen fin ting med å finne seg ”egne” vann og ikke bare løpe i andres fotspor er at man brått kan få gjordt seg noen fine byttehandler. Det er alltids vann man har hørt rykter om uten riktig å vite så mye om de, men kan du tilby en liten byttehandel sitter som regel infoen mye løsere.
Har man blitt tatt med en plass og lovet å ikke fortelle om det, bør man jo heller ikke gjøre det. Hvorfor folk maser om å få vite om vannet/plassen når de vet at man ikke kan fortelle noe videre, er for meg en gåte..

”Men hva med alle de ”nye” karpefiskerne i landet” – tenker du kanskje. Skal de virkelig måtte bruke måneder og år på i hele tatt å finne seg et vann å fiske i?..
Nei , det er ikke meningen, og det har heller aldri vært bedre muligheter for å sette igang med karpefiske. Drøssevis med vann ligger ute på nett, og er mer eller mindre offentlige. Disse er fine å fiske i og du finner lettfiskede vann med små karper og vanskligere vann med større fisk som Damtjern og Ulsrud. At dette hemmeligholdet er så skadelig for miljøet og rekruteringen som enkelte mener tror jeg ingenting på. Det har aldri vært lettere å få seg info om karpevann enn nå, man behøver bare ikke starte i et nyoppdaget 15 kilosvann som noen fant fram til to uker tidligere.

Jeg har fortalt folk om en rekke karpevann, og det kommer jeg også til å gjøre framover. Ta i det minste kontakt og spør om det er noe du lurer på. Svarene er da sjeldent langt unna. Muligens får du ikke servert det hemmeligste av det hemmelige, men et og annet gullkorn kan jo dukke opp.. Det skader ikke å forsøke. Det er iallefall mer enn det de fleste av ”sytepavene” noen gang har gjort. De klager om hvor hemmelig alt er men jeg kan ikke minnes å ha blitt spurt om informasjon engang. De samme personene er som regel veldig lite ute å fisker. De sitter for det meste å forteller videre alt de har hørt. ”Den og den har fått det og det, der og der”, men de har selv aldri vært der, aldri sett fisken og knapt nok pratet med personen det er snakk om. Det er kanskje ikke så rart at enkelte ikke får all den informasjonen de ønsker.

En ting som er 100% sikkert er at masing, syting og klaging er den dårligste måten å skaffe seg nye fiskevann på. Forsøk heller å være hyggelig og mindre kravstor så kommer det nok litt informasjon tilbake.

"Beholde plassen for seg selv, eller dele med alle?"

Jackpot!

2009-03-30T12:37:00.004+02:00

Ja dette skulle være en blogg om karpe, og det kommer det også til å være framover, men vårens storfangst føler jeg nesten at jeg må ha med på disse sidene, selv om det er snakk om en helt annen art:

Nå skal det sies at karpefiske trolig er den fiskeformen jeg setter høyest, men når man er så dum å har bosatt seg i kalde Norge, gjelder det å holde på med litt andre fiskeslag utenom sommerhalvåret. Store grove vårgjedder bruker jeg alltid legge noen uker etter ved disse tider hver vår. Gjeddefisket på denne tiden kan være vrient. De store madammene begynner å bli rognstinne og de er ikke alltid like interessert i mat. Det er i tillegg kaldt i vannet, så fisket bruker å være ”så där”.. men en sjelden gang (hvert skuddår) hender det at man treffer rett. 2009 skulle vise seg å være et slikt år..Til de grader.
Fire dager på rad med gjedde over 10 kilo.. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve.

Fredag: 12940 gram / 116 cm

Lørdag: 10070 gram / 110 cm

Søndag: 13400 gram / 119 cm

Mandag: 11100 gram / 112 cm

I tillegg til disse kjempene ble det en rekke gjedder fra 6-8 kilo. Det tok faktisk flere dager før den første under 5 kilo dukket opp. Snakk om bra snitt!!

Etter disse fire dagene ble det noen turer med fisk opp til 7-8 kilo og et par resultatløse dager. Så en vakker lørdag for ikke lenge siden var det igjen klart for en ny runde gromgjedder..
Dagen startet med 3 smågjedder på 10 minutter. Ikke helt hva jeg hadde håpet på. Det er jo mange teorier om at smågjeddene holder seg borte de dagene som storgjeddene er på plass. Det skulle raskt vise seg at dette ikke stemte denne dagen, for kun noen få minutter senere kroket jeg av en 8,5 kilos raskt etterfulgt av en ny kjempe. En real gris på 12300 gram..

12300 gram / 115 cm

Etter den fisken virket det som all fisk i området var borte. Ikke umulig at jeg hadde fisket tomt det som var, men tanken på at et nytt monster hadde skremt de bort lå å lurte i bakhode. Det skulle ta en stund før det igjen lugget forsiktig i stangen. Mothugget sattes inn og noe tungt svarte i den andre enden.. Fisken tøffet rolig frem og tilbake en stund før den begynte å nærme seg karpehåven. Den virket gigantisk. Større gjedde hadde jeg aldri sett ”live”, det var helt sikkert. Ny pers og kun en liten meter igjen til håven. Da gjør fisken det den ikke skulle gjøre. Den finner fram siste rest av krefter og hiver seg av sted i et siste desperat utras. Bremsen var av gammel vane løs og fin i landingsfasen så det gikk heldigvis bra. Jeg tror nok mye fisk har blitt mistet under disse beryktete ”siste utrasene” rett ved håven.
Neste forsøk gikk heldigvis bedre. Rett i håven og opp på avkrokningsmatta. Fisken virket gigantisk. Målebåndet viste 126cm!! Tankene gikk til alle storgjedder jeg kunne komme på. ”Var det ikke en 125 centimeter som var godt over 15 kilo for noen år siden” – så jeg til meg selv mens vekten ble funnet fram i sekken..
Jaggu! Etter flere veiingsforsøk ble vekten fastsatt til 15140 gram!!
En drømmefisk!!

15140 gram / 126 cm

Tror nok ikke jeg kommer til å glemme dette gjeddefisket noen gang. 6 gjedder over 10 kilo på et par hektiske våruker skal bli vanskelig å få til en gang til...
Nå spørs det vel om all flaksen er oppbrukt for i år. Karpene kommer nok til å bli få (og små)..

NMU Årsmøte

2009-03-27T12:44:00.002+01:00

Da meitefiskere (deriblandt undertegnede) har en tendens til å være av den glemske utgaven, tenkte jeg minne dere alle om NMU-årsmøte som finner sted i morgen.
Er du NMU medlem og ikke har fått meg deg dette før nå, bør du logge deg inn på forumet til Norsk Meiteunion for mer info..

Carp-Talk Awards 2008

2009-03-26T12:43:00.004+01:00

Et par uker tilbake i tid, under den årlige fiskemessa "Carpin`on" i England, hadde Carp-Talk sin årlige presentasjon av "årets beste -dittogdatt". Det er bladets lesere som har stemt fram vinnerene, og resultatet ble til slutt slik:

1. Best day-ticket fishery - CEMEX Angling Yateley Sandhurst

2. Best overseas holiday company - Angling Lines

3. Best new tackle item - Nash Box Logic

4. Best bait range - Mainline

5. Best end tackle range - Korda Developments

6. Best clothing range - Nash Tackle Zero Tolerance

7. Best rod - Free Spirit Hi ‘S’

8. Best reel - Shimano Technium 10000XS Mg

9. Best luggage range - Nash Barrow Logic

10. Best main line - Korda Adrena-Line

11. Best bedchair - Nash Indulgence Wide Boy

12. Best bivvy - Trakker Armo Trident

13. Best customer service - The Tackle Box (Kent)

14. Best angling website - www.carpwebsites.co.uk

15. Best carp capture of 2008 - John Bird with Two Tone

16. Best Carp-Talk regional reporter - Scott ‘Geezer’ Grant

17. Most desirable fish - Two-Tone (MKF Conningbrook)

18. Most desirable venue - Redmire Pool

Fremdeles is, men snart er det påske.

2009-03-25T09:56:00.004+01:00

Når isen la seg for uhyggelig lenge siden var jeg overbevist om at det skulle bli en rask, mild og snøfri vinter. Ser ut som jeg tok kraftig feil. De fleste vannene i nærmiljøet er fremdeles godt beskyttet av tykke lag med is og snø. Et av go`vannene har det alt vært oksygensvikt og store mengder mort, abbor og gjedde har i flere uker "gispet" etter luft under isen. Nå krever heldigvis karper betydelig mindre oksygen enn f.eks mort, men jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å bli skeptisk. Det ville vært for jævlig om hele bestanden med knallfine karper ligger under isen med buken i været. Vi har i vinter forsøkt å bedre forholdene noe. En stor råk har blandt annet blitt kuttet opp med motorsag, men med den kulden som har vært i vinter har det vært nærmest håpløst å holde råken åpen. Nå har det heldigvis begynt å smelte noe, så bekken inn i vannet har tilført betraktlige mengder oksygen. Vi får krysse fingrene for at det ikke er for sent.

Påsken begynner også å nærme seg. De siste 4-5 årene har Östra Dammen ved Lomma fått besøk denne perioden, men fiskedøden der for noen år siden gjør at det ikke frister spesielt mye å tilbringe tiden der. Planen denne våren ser i steden ut til å bli noen netter i "Norra Skåne". Noe voldsomt tro på fisk har jeg strengt talt ikke, men det skal bli godt å rigge opp stenger, båt og bivvie igjen.

Mer hud!!!

2009-03-24T13:41:00.004+01:00

Som "alle" andre sportsfiskere må også jeg hver mandag inn på sidene til danske Fisk & Fri for å ta en titt på ukens fiskepige..
Denne ukens "fiskepige" var det for en gangs skyld noe kjent med. Jeg kunne ikke skjønne hva det var før jeg innså at det ikke var "skreppa", men fiskeplassen. Jaggu har selveste Olivier Portrat snublet over ei halvnaken frue på plassen jeg og Terje fisket i Raduta. Det eneste vi så av damer i løpet av to-ukers perioden på plassen var gamle sigøynere på 140cm og med spredt skjeggvekst i annsiktet..

Foto: Olivier Portrat

Gjørs, dame, fiskestang og Lake Radutas karakteristiske "vanntårn" i det fjerne

Jake’s Daily Carp Fishing Blog

2009-03-17T10:53:00.003+01:00

De av dere som leser Carpworld/International Carper har sikkert fått med dere dette, men jeg tenkte uansett nevne det. Engelskmannen Jake Langley-Hobbs fikk for ett års tid siden nok av det jobb, hus og det urbane engelske liv. Han sa opp jobben, leide ut huset, og satte kursen mot Frankrike for å fiske karpe på ubestemt tid. Han startet det hele med 4 måneder ved St. Cassien, noe som resulterte i en rekke fantastiske karper. Siden det har han vært en et par turer innom Italia ( Pusiano), Tyskland og franske Liez, Charmes, Carces og Mozelle for å nevne noen. Nå er han tilbake ved Cassien, men om 3-4 uker drar han avsted igjen. Ikke godt å si hvor han tar turen, men du kan følge med på bloggen han her. Det blir opppdatert så godt som daglig. Ikke dumt å starte arbeidsdagen med å sjekke hva han har fått av fisk de siste dagene..

http://thebigcarphunter.com/

Ikke mye som liv for tiden

2009-03-11T14:34:00.004+01:00

Det er ikke stort som skjer på karpefronten for tiden. Boiliene for kommende sesong er bestilt og rigg-mappa er igjen full av rigger. Nå gjenstår det bare å vente på at isen skal bli borte. Sola har omsider dukket fram og varmegradene sliter godt på snø og is, så det er nok ikke så mange ukene igjen nå.

Det nydelige stillongsbilde som havnet på sidene her for en ukes tid siden har ført til masse trivlig feedback, så jeg tenkte jeg skulle gi dere nok en godbit å titte på fram til sesongen drar igang...LOL

Sommer, sol, øl og karpefiske. Det blir ikke stort bedre...

Første 30 kilos fanget i Bin El Ouidane

2009-03-05T11:34:00.003+01:00

For noen år siden var det mye prat om Bin El Ouidane i Marokko. Det skulle bli det nye Raduta, men tross en rekke fine karper over 25 kilo tok aldri fisket helt av. Mye av grunnen var nok det politiske i området. Fisket ble i lengre perioder forbudt, og det var mye krangling mellom de ulike turoperatørene i området.

Nå virker det heldigvis som om tilstandene har roet seg, og med et økt antall fiskenetter ved vannet har også fangstene hoppet i været. Rundt 80 % av bestanden består av skjellkarper, mens de resterende 20 prosentene er en herlig blandig av speil og fullyscales`.. Det er de siste 20 prosentene som er ettertraktet i vannet. Hvor stor fisk som svømmer der er det ingen som vet, men 1. mars i år ble den hittil største karpa landet..Det var Peter Van Loon fra Nederland som sto for bragden og vekta viste herlige 31,5 kilo

Bilde fra Moroccocarpfishing

Vår? Stillongs?

2009-03-04T14:47:00.004+01:00

I natt lå jeg å lyttet til regnet som traff soveromsvinduet. For en fantastisk lyd! Ikke kaldt, lydløst og frosset regn (også kalt snø), med godt gammeldags vått regn. Snøen her begynt tilbaketrekningen, og jeg tror nok at isen rundt på karpevannene har startet å tenke på det samme. Nå gjelder det å krysse det som krysses kan, så kanskje karpesesongen snart kan dra i gang.
Nå som iveren er som størst etter å sette igang er det jo fort gjordt å glemme hvordan sommeren bruker å være i Norge. Man går å gleder seg til varme sommerdager hele vinteren, men når sommeren først kommer så er det jo stort sett ukesvis med regn, vind og 10 grader. Stillongs er noe som er med på hver eneste karpetur i Norge, og det sier jo sitt om hvor varmt og godt det kommer til å bli. Nå skal det sies at stillongs er et ypperlig plagg å ha på seg i soveposen. Det er behagelig å sove i, men ikke minst er det genialt når fisken først bestemmer seg for å bite på kroken. Tiden da man fightet fisk i boxer`n kl 0400 på morgenen mens vindkulene suser rundt ørene og gradestokken viser 5 grader er omsider forbi. Med stilongs blir det en helt annen sak. Man kan til og med risikere at agnene blir plassert ut på nytt etter fighten hvis stilongsen er på..!

"Ikke så sexy, men gode gud så godt"

Mens vi venter på våren del 3: A flick of the tale

2009-02-25T09:13:00.002+01:00

Rett før jul nådde Dave Lane`s nyeste bok hyllene rundt omkring i England, og da han dukket opp på messa i Nederland med et bord fullt av signerte bøker ble jeg nødt til å dra med meg et eksemplar..Den forrige boken hans (An Obsession With Carp) har jeg nå lest fra perm til perm en rekke ganger, så forventningene var høye til oppfølgeren. Nå har jeg pløyet meg gjennom store deler av boka, og forventningene har helt klart blitt innfridd. Boken fortsetter der den forrige sluttet og tar for seg starten på fisket i "hemmelige" The Mere i 1997 og fortsetter helt fram til 2004 da vannets største innbygger lot seg lure.. Den utrolig tøffe fisken The Black Mirror!

Det er langt mer enn historier fra tjuvfiskingen på The Mere. Jakten på Two-Tone i Conningbrook er med, og det samme er fangsten av "The Fat Lady" fra St Ives, for ikke å glemme "The Eye" fra Sonning.

Dave Lane kan tydligvis mer enn å fange engelske 50lbere. Han skriver godt og forteller gode historier om langt mer enn lange rusninger og rullende karper. Med så mange netter bak stengene som denne mannen har, blir det mye å fortelle om.. Mange gode tjuvfisketriks kan snappes opp og det er fantastiske personskildringer av snodige menneskene han har truffet på langst bredden av de kjente engelske vannene.

Boken er minst like spennede som den forrige, om ikke ennå bedre!

Det er ennå lenge igjen til våren så de 392 sidene rekker du nok å lese før sesongen braker løs..

St. Christophe blir Gigantica

2009-02-24T09:24:00.002+01:00

Det franske vannet St. Christophe ikke langt fra Troyes er kjent for sitt krystalklare vann og store karper. Vannet er en dyp gravelpitt og huser en rekke store karper. Blandt annet en 70lb`er og minst 4 stk 60 lb`ere..

I september -08 åpnet Korda-eieren Danny Fairbrass lommeboken, kjøpt opp vannet og ga det navnet Gigantica.

I følge Mr. Fairbrass vil en rekke endringer bli gjort. Antallet swimmer vil halveres, de mindre karpene i vannet blir tatt ut for å gi plass til de store puddingene. Det mest imponerende er kanskje planen om å lage en rekke nye platåer og topper rundt om kring i vannet ved å dumpe store mengder grus og fyllmasse..

Hadde jeg bare hatt like full lommebok som denne mannen skulle jeg gjort akkurat det samme.

Om du skulle ha 10-20 millioner til overs på kontoen så ta gjerne kontakt :)

Danny`s planer kan du lese mer om her

Bilder fra Angling Lines

Mary knuser alle rekorder

2009-02-20T10:47:00.006+01:00

Da var jaggu verdens største skjellkarpe "Mary" blitt fanget igjen. Fisken som bor i en gravelpitt en plass i Tyskland lot seg lure av Dieter-Markus Stein. Det er faktisk andre gang han fanger denne fisken, og sist gang den lot seg lure av Dieter var det også snakk om verdensrekord. I 2007 fanget Emir Caro fisken på 38,45kg (84lb 12oz), og om jeg ikke husker helt feil sto Mary også nevnt i det nyeste Carpworld noe ned i vekt..

Den nedadgående vekstkurven var tydligvis kortvarig for nå har hun altså blitt fanget igjen på imponerende 38,6kg (85lb 9oz)

Det er et enormt fisketrykk i vannet hun holder til i, og fisket sies å være ekstremt vanskelig. Tross dette har hun blitt landet en håndfull ganger de siste årene. Her kommer noen bilder fra de siste turene på land..

Slik så hun ut sist gang Dieter-Markus Stein fanget henne..

Emir Caro med Mary på sitt nest tyngste

Christian Finkelde fra oktober 2005 (34,65kg)

Mens vi venter på våren del 2: Catching the Impossible

2009-02-17T13:49:00.004+01:00

En av filmene som ble kjøpt på karpemessa i Nederland var Cathing the Impossible. Jeg blir aldri helt ferdig med å rose denne filmen opp i skyene. Filmen består av tre episoder a 1 time, og flere dvd`er vil dukke opp utover sesongen. Hugh Miles står for filmingen (samme fyr som filmet "a passion for Angling) og filmen bærer tydlig preg av å være filmet av nettopp denne mannen. Den prisbelønnede naturfotografen fanger morgenstemningen så godt på filmen at man nesten skulle tro man satt der ute i skogen med karperullinger framfor nesetippen. Undervannsfilmingen er også i en klasse for seg selv, så den får lett Korda-filmene til å blekne i forhold.
Martin Bowler står for det meste av fiskingen. Han har vunnet Angler’s Mail Specialist Angler of the Year tittelen, og i engelske Drennan Cup har han mange gode plasseringer. Kort fortalt er han en meget dyktig allroundfisker som fanger store eksemplarer av alt fra gjedde og abbor til mort og karpe..

Jeg kan trygt anbefalle deg å legge inn en bestilling med en gang..

CATCHING THE IMPOSSIBLE

Swedish Carp Challenge 2009

2009-02-16T14:11:00.002+01:00

27-30 august er det 10 års jubileum for SCC, og også i år vil konkurransen gå av stablen i legendariske Sämsjön.. Overskuddet fra konkurransen går som vanlig til karpeutslipp rundt omkring i Sverige. Har du lyst til å være med bør du ta en titt på SCC-siden.
Den finner du HER

Mens vi venter på våren: Carp Adventures France

2009-02-05T12:59:00.005+01:00

Sent i går kveld så jeg for første gang filmen "Carp Adventures France" av Tony Davies Patrick. Ikke siden "A passion for angling" har jeg blitt så glad av å se en fiskefilm. Stemning var førsteprioritet gjennom hele filmen, ikke bivvy og boiliereklame. Med andre ord en film man kan se igjen og igjen. Mange fine karper blir landet og flere veier over 50lb..Filmens største runder faktisk 65lb, men det er likevel ikke en film om monsterkarper. Det er en film som får deg til å finne fram passet, pakke bilen og kjøre til Frankriket for å fiske karpe på ubestemt tid..

For oss nordmenn er kanskje filmen litt ekstra spesiell da vann som hyppig blir besøkt av oss nordboere får mye tid på dvd`n. Det blir hyggelige gjennsyn med Rob fra La Horre og Rat fra Chateau Moulin..

Også vann som Maurepaire, Brocard, Lesmont, Jurassica 2, Etang 5 og Croix Blanche blir besøkt..

Løp og kjøp

Tid for karpemesse (Carp 2009 Zwolle)

2009-02-04T09:45:00.004+01:00

Til helgen er det klart for årets karpemesse i Zwolle, Nederland. Det har blitt en tradisjon for en rekke nordmenn å ta turen nedover for å frotse i stenger, bivvyer, kroker og boilies.

Kombinasjonen av karpeutstyr, øl og sosialt samvær er uslåelig nå som vinteren er på sitt værste.

Har du ingen planen for helgen vil jeg anbefalle deg å ta første og beste fly til Nederland for å svi kredittkort..

Bilde fra "Carp 2007"

Wintercarping i Norge

2009-02-02T09:36:00.002+01:00

Østlandet preges for tiden av snø, tykk is og minus 10 grader. De fleste karpefiskerne ligger lys våkne på kveldene og gleder seg til varmere tider, men noen (heldige) befinner seg i varmere deler av dette landet. Steder uten is høres kanskje fjernt ut på dennne tiden, men de finnes. Den norske kystlinja er lang :)

Asmund har trosset kalenderen og skrevet denne rapporten fra en fisketur for få dager siden.

Nå er snart våren her:

Noen er litt mer fiskesjuke enn andre på vinteren, og nå hadde sjukdommen overtatt helt...En seriøs satsing på januar Karpe hadde slått rot i bakhodet...problemet var at den ene dagen etter den andre da jeg hadde muligheten frøys til, men på slutten av måneden ble det et lite vindu.Planen var et nattpass fra fredag til lørdag i nærmeste Karpevann, men slik skulle det ikke gå...

Da jeg kom fram til vannet oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var is i noen av buktene, og jeg som hadde tenkt å slå opp bivvien i sydenden av vannet på en flott swim ble plutselig skeptisk.det viste seg at sydenden var totalt islagt, så overnatting ble droppet da.Et skikkelig kveldpass ble den nye slagplanen..Podden ble satt opp i en fei og stengene var rigget klare så det var bare å få satt agnene så raskt som mulig på sine respektive plasser.

En test av en PVA strømpe ble forsøkt og posen "eksploderte" som forventet etter ca 1 minutt.

Timene sneglet seg avgårde og tempen sank et par hakk og plutselig kom denne krypende.....Is!....

Da det bare ble kaldere å kaldere var det ikke annet å gjøre enn å koke kaffe og nyte kvelden sålenge det gikk...fikk besøk av Sturla da det var blitt mørkt, vi koste oss med jødekaker, kaffe og fiskeskrøner mens det sakte men sikkert frøys på, snørene frøys tilslutt inne utpå kvelden,og da var det bare å dra hjem...

Så en fisk som var oppe å rullet 4-5 ganger rett utenfor swimmen med et par meters mellomrom, kan ikke tro at det var ørret, men umulig å si

Oppsumert: så litt aktivitet, både ved egne stenger, var det fisk oppe å rulla 4-5 ganger, samt på motsatt side så jeg fisk oppe en gang.to pip i den ene varsleren som lå dypest var det også..., alt i alt en kald kveld, men sesongen er jaffal sparka igang

"ASMUND"

Nye boilies fra Dynamite Baits

2009-01-23T10:20:00.003+01:00

Dynamite Baits har også i år en rekke nyheter på gang..

"Frank Warwick's Spicy Tuna & Sweet Chilli Boilie Range" kommer i 10, 15, 20 og 26mm. Liquid Attractant og matchende pop-ups i 15 og 20mm dukker også opp på markedet.

"Terry Hearn's Chocolate Malt & Tigernut Boilie Range " kommer i samme størrelser som Spicy Tuna, og også her er det matchende pop-ups og Liquid Attractant.

"Terry Hearn's Red Fish Boilie Range" inneholder de samme ingrediensene som fjorårets nyhet "Fresh Fish", men denne gangen er det tilsatt Robin Red noe som aldri er feil i en boilie.

Gode gamle "The Source Range" har også fått noen nyheter.

The source groundbait, feed pellets i 4, 6 og 8mm, ready to use paste og soft hook pellets i 4, 6 og 10mm vil garantert gjøre den gamle klasikkeren ennå bedre..

Forhåndsbestillinger..

2009-01-23T09:51:00.003+01:00

Da var det blitt tiden på året da de fleste av nordens fiskebutikker legger ut sine lister med forhåndsordre.. Tilbudene er mange, så hvis du har noen kroner til overs etter julehandlingen kan det være lurt å slå til nå..

Avkroken fiske (Norges karpeutstyrsbutikk nr 1) har nå fått klart listene for Mad og Dam boilies. Listene finner du her. Bestillingsfrist 15 februar.

Skandinaviens Sportfiskecenter har lagt inn förorderprisene i nettbutikken. Bestillingsfrist 31. januar, så raska på. Mer info finner du her.

Også Sportsfiskegiganten har lagt ut tilbudsprisene. Siste bestillingsdag er 15. februar. Mer info her

Sesongens første?

2009-01-21T13:58:00.002+01:00

Da jeg i går kveld befant meg midt ute i snøhelvetet tikket det inn en tekstmelding fra Marius Iversen. Han kunne fortelle om årets første karper. Jeg hadde glemt at han skulle til syden, så jeg mistenkte sterkt noen varmtvannsutslipp på østlandet for å være fangstplassen. Så feil kan man ta. Mens vi andre karpefiskere lider oss gjennom kveldsturer etter lake og ismeitepass etter gjedde og abbor sitter han og koser seg på Gran Canaria. Det er nesten litt ufint :)

Gode gamle Presa De Chira er vannet han besøker, og gårsdagens dagspass resulterte i karpe på 7,46 og 12.2 kilo.
Han har akkurat nå rigget seg opp for dagspass nummer to, så vi får håpe det kommer noen karper svømmende i dag også..

Nye nappalarm

2009-01-18T16:51:00.003+01:00

Her om dagen dukket sesongens første tackleinvestering opp..
4 stk nye Gardner ATTS alarmer og v2 ATTX receiver. Nå har jeg fått klådd på de noen kvelder, og enn så lenge er jeg strålende fornøyd.
Planen er å kjøre de inn på litt ismeite de neste ukene så de ikke får sjokk når karpene starter å bite :)

Nå er det snart vår!

2009-01-15T08:56:00.003+01:00

Ismeite etter abbor og gjedde er morro. Jeg stortrives ute på isen blandt nappalarm, ismeitestenger og screaming runs, men nå begynner jeg å savne våren. Jeg klarer nesten ikke vente til karpene dukker opp i den "vårvika" med ryggfinna over vann. Du skal bli godt å komme igang. Ikke bare med fiskingen, men også med klatreturene opp i tretoppene, fòringsrundene og boilierullingen. Det skulle vært langt flere varmtvannutslipp i dette landet her...sukk

Tenkte minne dere på at det i dag kun er 106 dager igjen til mai..

"Skåne, Våren 2007"

Briggsy med ny pers

2008-11-21T10:47:00.003+01:00

Venture Carp melder om at storfiskeren Steve Briggs har slått til med ny pers. Mannen som trolig sover mer i bivvie enn i senga hjemme, fisket swim 19 i Rainbow Lake da denne 30 kilos skjellkarpa lot seg lure

67lb 12oz (30.7kg)

Solar Club Mix gjorde nok en gang susen..

Scarfish sin nye bestevenn

2008-11-20T11:58:00.003+01:00

Vannet Les Graviers ved franske Dijon har blitt nevnt en rekke ganger på denne siden. Det har stort sett handlet om vannets største fisk, men nå begynner også flere av de andre fiskene i vannet å bli fryktelig store. For en nøyaktig en måned siden ble The Brown Fish fanget på sin nye toppvekt 80 lb 2oz..

At fisken veide 64lb da den ble fanget i 2006 sier jo sitt om vekstpotensialet i vannet..

Husk NCS årsmøtet

2008-11-19T14:09:00.002+01:00

For de av dere med dårlig hukommelse, holdes Norwegian Carp Society`s årsmøte førstkommende lørdag (22.11). Trapp opp folkens så blir det nok en trivlig kveld med kald øl og fiskeprat.,

Mer info på NCS sidene

Ukjent gigant fra Sverige

2008-11-04T15:34:00.000+01:00

..og den er ikke fra Tegelbruk!!

Den er den svenske specimenreven Rickard Linderot som igjen har fått storfisk på kroken. En speilkarpe på heftige 21,2 kilo lot seg lure i Ottarpssjön. Nå raser beskyldingene om hvorvidt fisken virkelig er fanget i Ottarp eller ei, men det er en annen historie. Det er uansett er heftig fangst!

Fisken er meldt inn til Prologic Cup og bilder av fisken finner du hos Fiskejournalen

Back from La Horre

2008-10-28T09:09:00.002+01:00

Planen for 2008 var å ikke svi av all ferien i det store utland, men heller legge mere tid på de norske karpene. Kort fortalt gikk jo det over all forventning med ny pers og hele pakke, så i midten av oktober unnet jeg meg en ukes fiske i Etang De La Horre (igjen).

Anders, Bendik, Lars og Daniel fisket vannet uken før vi skulle nedover, og fisket var elendig. Det ble knapt nok fanget fisk rundt vannet. Tross disse håpløse fangstrapportene hadde Morten og undertegnede som vanlig troen på fisk under den drøye bilturen gjennom Europa.

Forholdene virket fine da vi kom ned. Det var mye varmere enn vi hadde forventet, og karpene hoppet og spratt. Desverre viste fiskene seg stort sett 100 meter uten for kasteavstand, men vi var overbevist om at de ville dukke opp på fòrplassen før eller senere.

Vi satte igang med spoddingen, i håp om å få lokket inn en pudding eller to.

Dagene gikk uten tegn til action på våre stenger. Fisket var nok mye bedre enn uken før, men hos oss var det dødt. De fiskene som ble fanget lå ofte i 20 kilos området, men det hjalp ikke oss stort da karpene hold seg unna markøren vår.

En av de store endringene i Horre i år er at man kan betale for å få fòret opp plassen man fisker på. Personlig synes jeg det ødelegger mye av sjarmen, men etter hvert innså vi at vi måtte fiske lenger ut. Markørene ble flyttet til maks kasteavstand, og Rob kom å dumpet fòrblandingene våre rundt markøren hver kveld. Vi ble nødt til å vade ett godt stykke ut i vannet for å nå ut til markøren, men tror på fisk ble på nytt fornyet.

"Svanene mesket seg med spoddsølet rundt brygga"

Dagene gikk og teorien vår om å fiske lenger ut begynnte å slå sprekker. Etter hvert innså vi at de gikk mot blanking. Det høres kanskje kjedelig ut å sitte ved en brygge en uke uten ett eneste napp, men jeg kan ikke si meg enig i det. Det er stadig noe å pussle med. Mat må lages, rigger må knytes, fisk må fòres og øl må drikkes. Da det i tillegg grynter villsvin bak teltduken på nettene blir turen mer enn spennende nok for min del.

Lørdag formiddag gikk turen tilbake til Norge. 20 drøye timer med omkjøringer og veiarbeide. Neste år braker det nok løs igjen!

Oioioioi 91lb !!

2008-10-22T14:52:00.005+02:00

Da var det tid for ny verdensrekord igjen!

Les Graviers i Frankriket ble nok en gang historisk da verdens første 90lb+ karpe ble landet for en ukes tid siden. Det er selvfølgelig puddingen "The Scar" det er snakk om. Det skulle ikke forundre meg om kjempen også blir den første til å rundt 100lb!

Den lykkelige fangstmannen heter Andre Komornicki og The Scar lot seg lure av Baitcrafts T1 boilie.

Vekten stoppet til slutt på 91lb 4oz noe ingen annen kjent karpe i verden er i nærheten av!!

Det kan også nevnes at han fikk karper på 40, 50 og 60 lb i tillegg til The Scar

Omsider er ESP på nett

2008-10-22T14:19:00.002+02:00

Drennan`s karpemerke "ESP" har alltid vært populært, men hjemmesider og kataloger er noe de aldri har vært spesielt flike til å lage.

Nå er omsider hjemmesiden på plass, og den finner du HER