Karper som faktisk vil ha mat!

Som nevnt gikk turen videre mot et mindre vrient vann. En god bestand av ikke alt for sære speil og skjellkarper skulle fiskes. Åsmund ble med bort, så mens jeg rigget opp basecamp testet han matchstangen på noen cruisende karper. Det var uvanlig mye fisk å se når vi kom fram til vannet. Store og små svømte rundt i overflaten, så det var nok fornuftig av Åsmund å sette igang med stalkingen. Det tok ikke lange stunden før en skjellkarpe hadde slurpet i seg brødbiten. Fisken fightet godt, og etter litt surring i vannliljene kom den seg opp i håven.


Åsmund med fisk på kroken...



Sprek skjellkarpe..

Etter den fisken måtte Åsmund dra avsted til barnehagen. Jeg kastet ut et par boltrig-stenger og rigget opp stalkingstanga. Innen den var klar til bruk hadde alle de cruisende karpene forduftet. Rart i grunn at det alltid er sånn..
Likevel lot et par fisker seg lure av en duppfisket brødbit presentert midt i vannlaget. Begge lå i samme størrelsesområde som Åsmunds fisk..

Det ble etter hver kveld og Thomas kom innom for litt skitprat. Det ble en trivelig kveld med gamle røverhistorier, men etter hvert måtte Thomas videre og jeg var igjen alene i krattet.

Utpå morgenkvistet begynte det å hende ting. Først drar den ene stangen avsted med et skrikende hyl, og en liten halvtime senere er det nye fisk på land. To nye skjellkarper i 3- kilosområdet.
Det var blitt lyst og fint etter disse fiskene, så jeg finner igjen fram duppstangen og tar meg en liten runde. Lengst inn i en bortgjemt liten vik finner jeg noen karper. Ett par speil og en drøss mindre skjellkarper. Brødbiten havner en liten bit på utsiden av viken og 10 sekunder senere hugger den første av skjellkarpene. Nok en fisk rundt 3-4 kilo.
Det hele gjentar seg ytterligere noen ganger. Speilkarpene vil ikke ha mat, men skjellkarpene er ivrige.

Etter hvert finner jeg ut at nok fikk være nok. En del vann skulle vært fisket i hjemtraktene, og en rekke nye fiskeplasser skulle vært ryddet...