En gang etter etter midnatt gled det røde lynet og Team Masturbait inn på samlingsplassen ved Vittsjö. Grillingen var slutt for lenge siden, men det var fremdeles god fart i folkene. Daniel var godt nede i flaska, Bendik og Pete hadde nettopp kommet fram og Øyvind lå rett ut på bedchairen og sov blandt fulle danker og svensker. Det var ikke stort annet å gjøre enn å få på seg noen fiskeklær og hive nedpå noen øl. Det tok ikke lange stunden før vi var på samme nivå som resten av gjengen. Fiskehisoriene og skitpraten satt løst da Pete plukket fram tidenes bivvy-varmer.. En gassovn til bruk i hus og hytter må man ha med seg om man skal på karpefisketur. Genialt Pete! Ikke rart bilen din alltid er full :)
Bendik, Anders, OP, Daniel og verdens største bivvy-heater!! (Foto: Pete Knight)
I 3-tiden var det stort sett bare undertegnede og Anders som satt igjen, så vi fant fram sengene i bilen og la oss ned for noen for noen timer på øyet. Vi kunne begge konstatere at det var meget behagelig å kunne trekke glidelåsen godt igjen og ikke behøve å bekymre oss for eventuelle skrikende nappalarm, med påfølgende panikkartet åling for å komme seg ut av posen. Jeg kan nesten ikke huske sist soveposen har vært dratt helt igjen. Deilig var det!!
Klokken 0800 neste morgen våknet vi med svake antydninger til skallebank. Pete kom traskende med en presskanne med kaffe (nok en grunn til at bilen din er overfylt, Pete), så da klokken var blitt ni var vi klare for plasstrekningen. Vittsjön inneholder en rekke plasser som kan levere fisk, men skal man ha gode sjanser for å komme godt ut i konkurransen bør man likevel være blandt de første som trekkes opp av hatten.
Vi hadde satt opp en liste med plasser vi kune tenke oss å fiske fra, men det varte og det rakk før "Team Masturbait" fikk lov til å velge plass. "Swimmene" vi hadde på ønskelisten vår var forlengst trukket, så vi tok til takke med swim 10, som strengt talt var en ganske fin swim. Ulempen var at viken vi skulle fiske også skulle deles med ett annen team. Trolig ikke helt optimalt med 12 sener på et såpass lite område. Vel, nok unnskyldninger..
Det viste seg utrolig nok at de tre øverste plasseringene fra fjorårets konkurranse var de tre siste til å bli trukket ut av hatten denne gangen.. Sånn kan det gå..
Bendik og Pete lastet til bristepunktet.. (Foto: Pete Knight)
Etter det vanlige slitet med å rigge opp basecamp tok vi turen ut i båten for å lete etter plasser å putte krokagnet. Så veldig mye spennende var det ikke, men vi fikk nå plassert stengende etter hvert. En markør ble satt på "knekken" der hvor dybden gikk fra 2,5 meter ned mot dypere vann. Planen var å fiske 4 av stengene langs denne kanten (både på toppen og i bunnen av skrenten), for så å plassere de to siste stengene "in the margins". Bunnen var noe variert, men for det meste var det fin bunn med stein og sand pluss en og annen kvist.
"Knekken" som skulle levere, og basecamp i bakgrunnen.
Været var upåklagelig store deler av dagen, men utpå ettermiddagen kom turens første regnskur. Bivvyene var slått opp, så det var ikke store problemet med en liten regnskur..
Været roet seg ned og vi inntok en bedre middag til blikk stille vann og strålende forhold. Troen kom smygende tilbake. Nå var det bare å vente på karpene..
Etter å ha skummet igjennom nyeste Carpworld på bedchairen sovnet jeg som en stein. Jeg skjønte defor lite da jeg våknet noen timer senere til lyden av teltplugger som spratt opp rundt teltet. Soveposen var kliss bløt og det ulte i tretoppene. Bivvyen var på god vei avsted, men jeg fikk med nød og neppe tak i den. Det var bekmørkt, regnet sidelengs og sanden vi bodde på fløy rundt i lufta. Jeg fikk øye på Anders som også sto ute i stormen. Jeg vet ikke om han forsøkte å holde bivvyen på plass eller om han holdt seg fast til bivvyen, men noen hektiske minutter ble det uansett i mørket. Vi fikk boltet oss godt fast og resten av natten gikk bortimot bra uten de største forstyrrelsene. Anders tok seg en tur i bilen for å hente overwrappen, og der traff han på en stk kald og våt Jock som satt i bilen og forsøkte å få igjen varmen. Bivvyen hans hadde også fått seg en flytur. Snakk om storm!!
Vi fisket slackline med masse leadcore da det var mange sener i området, men etter nattes storm var det ikke mye "slack" igjen i senene..
Neste morgen blåste det fremdeles godt, men det var ikke på langt nær så kraftig vind som på natten. Regnet hadde også gitt seg så det var ingen grunn til å ligge i bivvyen lenger.
Etter litt kaffe og bacon ble det litt sosialisering med de nærmeste folkene. Øl og sterkere saker kom igjen fram og det ble god stemning på formiddagen...
Fra venstre: Martin Broberg, Magnus Bergström, Jock Lespaul, Ronny Bertilsson, Pete Knight og Anders Karlsson..
Timene gikk og kvelden kom stadig nærmere. Det var den siste natten vi skulle sette inn nådestøtet. Vinden hadde roet seg betraktelig i løpet av dagen, og da mørket senket seg var det igjen blitt blikk stille. Jeg hadde store problemer med å få sove den kvelden. Forholdene var bortimot perfekte, og alt lå tilrette for litt action..
Kveldsstemning.. Klar for action!
Så feil kan man tydligvis ta. Vi våknet neste morgen uten tegn til hverken slimete småbrasmer eller karper. Trolig hadde den varme fine viken vi fisket i blitt snudd på hode under stomen den første natten. Da det kalde vannet dukket opp forsvant nok det som var av karper. Det gjensto bare å spise opp resten av baconet, pakke sammen utstyret og komme seg tilbake til samlingsplassen for å få med premieutdelingen..
Med andre ord ble det ikke helt det samme resultatet som i fjorårets konkurranse, men uansett var det er trivelig tur med god mat, artige historier og trivlige karpefiskere..
Sikkert ikke siste gang jeg skal slå ihjel noen dager ved Vittsjöns bredder..
Resultatlistene finner du blandt annet hos Skandinaviens Sportfiskecenter
Innlegg
